Psykisk helsevern: Brukere middels fornøyd med tjenesten ved døgnenheter

Lav gjennomsnittsskår
På en skala fra 0 til 100, der 100 er best, er gjennomsnittsskåren 51 på undersøkelsens hovedområde fra dette utvalget av brukere.  Hovedområdet oppsummerer hvor fornøyde brukerne er med tre kjerneområder:

- behandling
- forholdet til behandler
- informasjon

Undersøkelsen har en svarprosent på 35 prosent, noe som er lavt, og vi kan ikke konkludere med at utvalget er representativt.

Negative svar på enkeltspørsmål
Det er en nokså stor andel negative svar på flere enkeltspørsmål:

- Ca. 40 prosent svarte negativt på spørsmål om hvor godt de syntes de var forberedt på tiden etter utskrivning og hvilken innflytelse de hadde på valg av behandlingsopplegg.

- 25 prosent svarte at de hadde lite eller ikke noe utbytte av behandlingen.

- 34 prosent svarte at aktivitetstilbudet ved institusjonen var ganske eller svært dårlig.

Store variasjoner i tilfredshet mellom diagnosegrupper
Undersøkelsen viser store forskjeller i tilfredshet mellom ulike diagnosegrupper. Blant annet er personer med rusrelaterte lidelser mindre fornøyde, mens de med schizofreni og affektive lidelser er mer fornøyde enn andre diagnosegrupper.
 
Det er ingen signifikante forskjeller mellom regionenes gjennomsnittsskår på hovedområdet, mens det mellom helseforetakene er noen signifikante forskjeller. 

Det er mulig å sammenlikne resultatene mellom regioner og helseforetak, da resultatene er justert for eventuell ulik pasientsammensetning i de ulike helseforetakene.

- Alt i alt viser resultatene at dette utvalget brukere mener det er et forbedringspotensial innen den tjenesten de har mottatt, sier prosjektansvarlig og forskningsleder Øyvind Andresen Bjertnæs.

Bakgrunn
Denne undersøkelsen inngår i de nasjonale brukererfarings-undersøkelsene som Kunnskapssenteret har ansvar for å gjennomføre på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.

Et problem med undersøkelser i akkurat denne brukergruppen er at svarprosenten ofte blir lav. På bakgrunn av en pilotundersøkelse valgte vi å gjennomføre undersøkelsen ved brevpost, og vi anbefalte flere tiltak for å øke svarprosenten. Dessverre fikk vi ikke tillatelse i tide til å gjennomføre disse tiltakene.

For å øke representativiteten til undersøkelsen har vi vektet opp grupper som er underrepresentert. Det har vi kunnet gjøre fordi vi har samlet inn ulike bakgrunnsvariabler om både svarerne og ikke-svarerne.

Nyttig tross lav svarprosent
Resultatene er nyttige som en indikasjon på hvor fornøyd brukerne er med tilbudet ved døgnenheter i psykisk helsevern. Det er mulig å sammenlikne resultater mellom ulike regioner og helseforetak og slik sette resultatene i en større sammenheng, og de nasjonale resultatene kan avdekke nyttig kunnskap om styrker og svakheter ved tilbudet.

Forskning viser at svarerne ofte er mer tilfredse eller på samme tilfredshetsnivå som ikke-svarere. Verken den foreliggende undersøkelsen eller pilotundersøkelsen fant forskjeller i tilfredshetsnivå mellom svarerne og de som svarte etter en purring. De som svarer etter purring, kan sees på som ikke-svarere. Dette betyr at det sannsynligvis ville vært lavere eller likt tilfredshetsnivå dersom ikke-svarerne hadde deltatt i undersøkelsen.

Sammenlikning med andre undersøkelser
Resultatene i den foreliggende undersøkelsen er dårligere enn i andre pasienterfaringsundersøkelser som Kunnskapssenteret har gjennomført.

Men i en nasjonal undersøkelse der fastleger vurderte kvaliteten ved de distriktspsykiatriske sentrene, var derimot tilbakemeldingene like svake som eller dårligere enn i denne undersøkelsen. Det viser at det ikke bare er brukere som rapporterer forbedringspotensial innen psykisk helsevern i Norge.

Kontaktpersoner i Kunnskapssenteret
Prosjektleder og forsker Kari Aanjesen Dahle , tlf 97 02 85 41

Prosjektansvarlig og forskningsleder Øyvind Andresen Bjertnæs ,
tlf 91 17 60 45