Retningslinjer raskere fra Verdens helseorganisasjon

Å utvikle retningslinjer er ofte en møysommelig prosess, og Verdens helseorganisasjon (WHO) trenger ofte et år eller to på å komme fram til sine anbefalinger.

De nye retningslinjene for farmakologisk behandling av fugleinfluensa tok drøyt fire måneder fra start til slutt – og er tydelige på hva slags forskning og verdier som er lagt til grunn.

- Problemet med nye eller uforutsigbare epidemier som fugleinfluensa og SARS er at det finnes lite relevant forskning. Da er det ekstra viktig å være tydelig på hva anbefalingene baserer seg på, påpeker seniorrådgiver Meetali Kakad i Kunnskapssenteret. 

I tillegg er det veldig viktig at anbefalingene oppdateres regelmessig og tar hensyn til ny kunnskap.

Tydelig og åpen prosess
Kakad var med på å utvikle en tydelig prosess for å lage retningslinjer basert på en bestemt metode for å gradere forskningskvalitet; Grading, Assessment, Development og Evaluation (GRADE)-metoden. Denne metoden er blant annet beskrevet i Kunnskapssenterets håndbok for oppsummering av kunnskap.

Sammen med kollegene Andy Oxman, Gunn Vist og Torbjørn Wisløff i Kunnskapssenteret laget Kakad såkalte evidenstabeller; en oversikt over relevant og tilgjengelig forskning fra systematiske oversikter og primærforskning (dyreforsøk, in vitro-studier og kasusbeskrivelser).

- Denne oversikten ble presentert for et panel av internasjonale eksperter. På forhånd hadde vi samarbeidet med eksperter og brukere for å prioritere hvilke utfall som var viktigst. For eksempel er dødelighet opplagt viktig i forhold til fugleinfluensa og effekten av behandling, forklarer Kakad.

Metoden viser verdivalg tydelig
Foreløpig er det gjort lite forskning på fugleinfluensa; det finnes mest som kasus-beskrivelser og laboratorieforsøk. Samtidig finnes det gode studier om nytten av å behandle vanlig sesonginfluensa – men denne forskningen er ikke alltid direkte overførbar til fugleinfluensa.

- En av styrkene med GRADE-metoden er at den vektlegger i hvor stor grad ulike forskningsresultater er direkte relevante og velegnet til å svare på problemstillingen. Dessuten er metoden tydelig på hvilke verdier som legges til grunn for anbefalinger, påpeker Kakad.

Sterk anbefaling tross lite forskning
Et eksempel på dette er at ekspertene sterkt anbefaler å behandle fugleinfluensa-pasienter med oseltamivir (Tamiflu). Selv om de vet lite om nytten av å bruke dette medikamentet mot fugleinflusensa, vektla ekspertene at sykdommen er alvorlig og gir en høy dødsrisiko blant dem som er smittet.

Selv om oseltamivir bare reduserer risiko for å dø litt, kan det har stor nytte for totaldødelighet globalt.  Dessuten vet forskerne foreløpig ikke om andre medikamenter er mer effektive enn oseltamivir.

Du kan lese alle de 23 anbefalingene og begrunnelsen for dem i en artikkel som nylig ble publisert i Lancet Infectious Diseases . ( Du må registrere deg for å lese hele artikkelen, men det er gratis).