|
|
|
|
|
|
Samlet informasjon om forskningsbehov fra fjorårets kunnskapsoversikter
Når kunnskap om et tema skal oppsummeres, avdekkes ofte mangler og spørsmål som er lite besvart med forskning. Manglene som ble avdekket i fjorårets kunnskapsoversikter, er nå samlet i et notat fra Kunnskapssenteret. (21.04.2010)
Gro Jamtvedt
Les hele publikasjonen: Informasjon om forskningsbehov fra Kunnskapssenterets systematiske oversikter 2009
- En viktig oversikt for helsemyndighetene, institusjoner og organisasjoner som finansierer klinisk forskning, og for forskere som skal søke finansiering av prosjekter, sier avdelingsdirektør Gro Jamtvedt ved Kunnskapssenteret.
Jamtvedt understreker at dette på ingen måte representerer alle forskningsbehov innen medisin og helsefag i Norge. Hun og kollega Inger Norderhaug har gjennomgått alle kunnskapsoversiktene fra Kunnskapssenteret i 2009.
- De forskningsbehovene vi viser til, er kommet på basis av de spørsmålene vi har besvart det siste året, og med de metodene vi benytter ved kunnskapsoppsummering, sier Jamtvedt.
Behov for mer og bedre forskning
Det er påfallende mange av Kunnskapssenterets oversikter som understreker et behov for mer og bedre forskning.
- Dette er et viktig budskap fordi mange problemstillinger som vi blir bedt om å utarbeide, skal være et grunnlag for viktige beslutninger i helsevesenet, sier Jamtvedt. - Det betyr at grunnlaget for mange beslutninger har til dels betydelige begrensninger.
Når det gjelder noen ganske få spørsmål har Kunnskapssenteret konkludert med at det finnes forskning av høy kvalitet og at det derfor ikke er behov for mer forskning. Imidlertid belyser Kunnskapssenteret primært spørsmål om effekt av tiltak i helsetjenesten, og det vil nesten alltid være behov for mer kunnskap om hvorfor og hvordan virkemidlene virker.
Noen områder peker seg ut
Notatet beskriver avhengighetsbehandling som et av fagområdene der det er behov for flere og bedre studier om ulike tiltak for rusavhengige.
Det fremmes en rekke tiltak for kvalitetsforbedring i helsetjenesten, men forskningsgrunnlaget for å vurdere hvilke tiltak som er effektive, er til dels mangelfullt. - Vi vil derfor fremme behov for å gjennomføre gode studier for kvalitetsforbedring, sier Jamtvedt.
Notatet påpeker behovet for en satsing på offentlig finansiert klinisk forskning i Norge. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har også tatt til orde for slik produsentuavhengig forskning.
- Dette vil kunne bidra til at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene og samtidig blir gjort kostnadseffektive, avslutter Jamtvedt.
