Sikre data må til før dødelighet kan bli kvalitetsindikator

Kvalitet i medisinsk behandling er bare én av flere faktorer som påvirker dødelighetstallene. Andre viktige faktorer som gir usikre tall og fører til forskjeller mellom sykehusene, er:
- ulik diagnosepraksis (for eksempel har diagnostiske kriterier for hjerteinfarkt endret seg i den aktuelle perioden, også diagnostisering av lette slag vil trolig kunne variere)
- ulik registreringspraksis (for eksempel registrerer noen sykehus alle infarktpasienter som dør umiddelbart etter ankomst, mens andre ikke gjør det)
- ulik pasientsammensetning (hvor syke pasientene er ved innleggelse)
- organisatoriske og ressursmessige forhold (for eksempel liggetid, operasjonstid, kapasitet)
- hva som skjer med pasienten før og etter sykehusoppholdet (for eksempel hva fastlegen beslutter, avstand til sykehuset, samhandling med førstelinjetjenesten)

Store variasjoner
Dødelighetstallene sier lite om behandlingskvalitet, men det at tallene varierer betyr likevel at kvaliteten i de samlede prosessene ved sykehusene varierer, konkluderer Kunnskapssenteret. For hjerteinfarkt ser det ut til at sykehusene har ganske lik praksis. For hjerneslag og lårhalsbrudd ser det ut til å være større variasjoner. Det er viktig å ha i mente at tallene i rapporten er fra 1997-2001 og at sykehusene har fortsatt arbeidet med kvalitetsforbedring og kunnskapsbasert praksis de siste årene.

Sykehusene må registrere likt
I Kunnskapssenterets studie har man identifisert en rekke områder som vi må ha mer kunnskap om for at dødelighet kan bli en indikator som kan si noe om behandlingskvalitet. Blant annet er det viktig at sykehusene registrerer pasientdata på samme måte og at det blir mulig å korrigere for forskjeller i pasientsammensetningen. I første omgang ønsker Kunnskapssenteret å drive studier for å tallfeste hvordan slike dataproblemer påvirker dødelighetstallene. Samtidig trengs det et mer smidig ”produksjonsapparat” for denne typen statistikk. Her vil et nytt pasientregister basert på personnummer (personidentifiserbart register) spille en vesentlig rolle, men i tillegg må det samles inn ytterligere informasjon om pasientene. Kvalitetsregistre vil derfor trolig være den beste datakilden for denne typen analyser.

Forskningsprosjekt
Målet med Kunnskapssenterets forskningsprosjekt er å utvikle en metode som kan brukes til å lage gode kvalitetsindikatorer basert på dødelighetstall. Slike indikatorer kan brukes av myndigheter og pasienter for å vurdere sykehus, men det viktigste er at fagmiljøene og hvert enkelt sykehus får informasjon og data som kan brukes til å forbedre kvaliteten i sitt arbeid.