Skal nå FNs tusenårsmål med god kunnskap

For Chile og andre land med svært stramme offentlige budsjetter utgjør FNs tusenårsmål for helse en kolossal utfordring.

De får nå råd om hvordan de kan lage og drive organisasjoner som skal løse policy- og prioriteringsoppgaver innen helsesektoren på en kunnskapsbasert måte, slik Helseforsamlingen i Verdens helseorganisasjon (WHO) har oppfordret landene til å gjøre.

Anbefalingene

1. Samarbeid med andre organisasjoner.

2. Lag sterke bånd til dem som lager faglige retningslinjer, og få med interessentene i arbeidet

3. Vær uavhengig og håndter interessekonflikter mellom deltakerne

4. Sørg for kapasitet hos dem som jobber i organisasjonen

5. Bruk gode metoder og vær åpen i arbeidet

6. Start i det små, ha et klart publikum og omfang, og ta opp viktige spørsmål

7. Vær oppmerksom på gjennomføringshensyn selv om det ikke er en del av bestillingen

Rådene kommer fram i en ny rapport som Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har laget på oppdrag fra Verdens helseorganisasjon.

Lærer av positive erfaringer
Prosjektet har tatt utgangspunkt i konkrete prosjekter med suksess eller nytenkende grep fra alle kontinenter og der forskere, helseplanleggere og kommersielle interessenter blir trukket sammen i arbeidet for kunnskapsbaserte helsetiltak.

Forskerne har oppsummert erfaringene og analysert fellestrekkene gjennom en spørreundersøkelse blant 176 aktuelle organisasjoner. Derfra har de så valgt ut 25 organisasjoner og telefonintervjuet direktørene. Til slutt har de intervjuet involverte deltakere fra åtte utvalgte prosjekter og brukt dem som eksempler.

- Rådene fra organisasjonslederne lot seg lett ordne i sju hovedfunn, sier Andy Oxman, forsker ved Kunnskapssenteret, som har ledet av prosjektet.

Video i formidlingen
Oxman er opptatt av at hovedfunnene blir kjent og forstått i fattigere land der de offentlige budsjettene er svært knappe, og der man virkelig trenger valuta for pengene. For å formidle budskapet bredt har prosjektet derfor laget en serie videodokumentarer av de åtte eksemplene.

Videoene viser blant annet tiltak for rimelige og gode legemidler, sykeforsikring og bekjempelse av hiv/aids. Forskere, helsearbeidere, helseplanleggere og kommersielle parter blir intervjuet om hvordan de har opplevd prosessen og hvordan interessemotsetninger er blitt håndtert. Slik håper Oxman og medarbeidere at resultatene fra prosjektet kommer til nytte ved å stimulere til diskusjon og ettertanke.

Eller som Miriam Were, president i Kenyas nasjonale råd for aidskontroll uttrykker det:

- Jeg vet at i det minste i Afrika ville livene til vårt folk vært annerledes om vi bare var i stand til å bruke en firedel av alt vi vet.