|
|
|
|
|
|
Sosiale ulikheter i sykelighet hos barn
Hvor mye barn bruker helsetjenester, avhenger mest av om de er syke og hvor syke de er, og lite av deres sosiale bakgrunn. Men barnas sykelighet har i noen grad sammenheng med de voksnes inntekt, utdanning og familiesituasjonen, viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret. (14.12.06) (14.12.2006)
Store effekter ved opphopning av ugunstige forhold
Rapporten ser på hvordan livsstilsfaktorer, sykelighet og bruk av helsetjenester blant barn varierer med sosiale bakgrunnsfaktorer som foreldrenes inntekt og utdanning, familiestatus, etnisk bakgrunn og barnas kjønn og alder.
Hver for seg har de sosiale faktorene liten effekt, men med en opphopning av ugunstige forhold kan virkningen bli betydelig.
Diabetes og epilepsi fordelt likt
Somatisk sykdom forekommer oftere hvis foreldrene har kort utdanning eller husholdningsinntekten er lav. Unntakene fra dette er diabetes og epilepsi, som ikke varierer med noen av disse bakgrunnsvariablene.
Hvis ikke begge foreldrene er norske, øker forekomsten av luftveissykdommer eller annen alvorlig sykdom eller skade.
Forekomst av sykdom er den viktigste faktoren til bruk av somatiske helsetjenester. Foreldrenes utdanningsnivå har en viss effekt på bruken av kommunale helsetjenester som allmennlege og legevakt. Inntekt og andre sosiale faktorer har en indirekte effekt i den grad de påvirker sykelighet.
Barn med psykiske vansker får ikke hjelp
Både barn og foreldre har svart på et instrument for kartlegging av barns psykiske vansker (SDQ). Det er særlig foreldrenes oppfatning av om barnet har problemer, og særlig om problemene har innvirkning på ulike sider av dagliglivet, som avgjør om barnet kommer i kontakt med psykisk helsevern. Barnas egen opplevelse spiller mindre rolle.
Men selv blant dem som antas å ha de største vanskene, er det bare litt over halvparten som er i kontakt med helsetjenestene. Barn som ikke bor sammen med begge foreldrene, er i større grad i kontakt med spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern. Bruk av PP-tjenesten avtar noe med foreldrenes utdanning og inntekt.
Andre sosiale faktorer har kun indirekte effekt på bruken av psykisk helsevern i den grad de virker inn på hvor alvorlige psykiske symptomer barna har.
Omfattende datagrunnlag
Rapporten bygger på den store helseprofilundersøkelsen blant barn og ungdom i Akershus i 2002. Helseprofilundersøkelsen inneholder svar fra nærmere 16 500 barn i 3. til 7. klasse og nær 15 000 av deres foreldre, fordelt over samtlige kommuner i Akershus.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
-
Sosiale ulikheter i helse og bruk av helsetjenester blant barn i Akershus
( Rapport fra Kunnskapssenteret nr 05 - 2006 )
