Sykehusenes barneavdelinger får gode tilbakemeldinger

Fakta om undersøkelsen
Spørreundersøkelsen ble gjennomført ved de 20 somatiske barneavdelingene i Norge høsten 2005, og resultatene foreligger nå i tre rapporter: en hovedrapport, en metoderapport og en institusjonsrapport for hver barneavdeling.

Undersøkelsen omfatter pårørende til barn i alderen 0–16 år som ble utskrevet fra somatiske barneavdelinger i Norge i perioden 1. september til 24. november 2005. Hensikten med undersøkelsen er å bruke de pårørendes tilbakemeldinger for å si noe om kvaliteten ved landets somatiske barneavdelinger.

Pårørende til 3308 barn har besvart et spørreskjema med spørsmål om ulike erfaringer med barneavdelingen. Undersøkelsen fikk en svarprosent på 54, og den har tilfredsstillende representativitet.

Bakgrunnsinformasjon om de pårørende og barna
Det er langt flere mødre (71 %) enn fedre (12 %) som har fylt ut spørreskjemaet; i 16 prosent av tilfellene har mor og far fylt ut spørreskjemaet sammen. I gjennomsnitt er de pårørende 35 år gamle.

Halvparten av barna i undersøkelsen er under fire år, og i gjennomsnitt har barnas sykehusopphold hatt en varighet på tre døgn. 58 prosent av barna har vært innlagt bare denne ene gangen på sykehus.

Analysene
Opplysningene fra spørreskjemaene er analysert statistisk, og i hovedrapporten vises resultatene tematisk i seks hovedområder:

- standarden på avdelingen
- pleietjenestene
- avdelingens organisering
- legetjenestene
- informasjon om prøver og undersøkelser
- informasjon om tiden etter utskriving

De viktigste resultatene
Generelt får barneavdelingene gode tilbakemeldinger fra de pårørende, og det er få forskjeller de fem helseregionene imellom. Det er også få signifikante forskjeller mellom barneavdelingene.

- Best tilbakemelding får barneavdelingenes standard, dvs. renholdet, roen på pasientrommet, tilbudet til de pårørende (mat, hvilerom, overnatting o.a.) og bad-, dusj-, og toalettforholdene. Standard er imidlertid det området med størst forskjeller mellom de ulike barneavdelingene.

- Organisering og pleietjenesten er de hovedområdene som får dårligst tilbakemelding fra de pårørende.

- Det er spørsmålene om hvorvidt én lege hadde hovedansvaret og om en fast gruppe pleiere tok hånd om familien som trekker ned gjennomsnittsresultatet for organisering.

- Innenfor hovedområdet pleietjenesten finner vi enkeltspørsmålene i undersøkelsen som får best og dårligst tilbakemelding fra de pårørende: De pårørende er svært fornøyde med pleiepersonalets omtanke og omsorg for barnet, men mange foreldre rapporterer at de har fått lite informasjon om oppgavene som pårørende ved sykehuset.

- De pårørende har høy tillit til legenes faglige dyktighet.

- Foreldre som mener at pleiepersonalet ikke gjorde nok for å lindre barnets smerter, og foreldre som mener at deres barn ble feilbehandlet, er mer misfornøyde enn foreldre som ikke har disse erfaringene.

- Foreldre som opplever barnets helsetilstand etter sykehusoppholdet som bra, er mer fornøyde enn foreldre som rapporterer at barnets helsetilstand i ettertid er dårlig.

Det er utarbeidet resultater for hver barneavdeling.