TNF-hemmere hjelper mot psoriasis, men langtidsvirkningene er ukjente

Kunnskapssenterets systematiske gjennomgang viser at de nye legemidlene blir godt tolerert i oppfølgingstiden som var 10 til 12 uker. Det er ikke rapportert forskjeller i alvorlige bivirkninger mellom pasienter som fikk legemidlene og kontrollgruppene som fikk placebo (narremedisin).

Kortvarige studier
Studiene er kortvarige, og forsøkspersonene er friske, bortsett fra at de har psoriasis. Dermed er verken bivirkninger ved langtidsbruk eller sikkerheten for pasienter med ulike former for tilleggssykdommer avklart.

Mangler viktig forskning
- Det er et problem at hele kunnskapsgrunnlaget består av industrifinansierte studier der medikamentet bare sammenliknes med placebo, sier forsker Ingvil Sæterdal, som har vært prosjektleder for den delen av kunnskapsoppsummeringen som omhandler effekt og sikkerhet.

- Problemstillingene som er belyst i studiene vi har funnet, gir ikke svar på aktuelle spørsmål som for eksempel: Hvilket av de nye biologiske legemidlene er mest effektivt? Hva er mest effektivt, biologiske legemidler eller tradisjonell behandling? Hva er effekt av biologiske legemidler gitt i kombinasjon med tradisjonelle legemidler?

Hvorfor oppstår psoriasis?
Over 100.000 mennesker i Norge er rammet av psoriasis. Årsaken til psoriasis er delvis kjent. Man antar at arv og miljø spiller sammen. Sykdommen kjennetegnes ved økt celledeling av en bestemt type hudceller kalt keratinocytter og en medfølgende betennelsesreaksjon.

Nyere forskning har vist at T-cellene, som er ansvarlige for kroppens forsvar mot virus- og parasittinfeksjon, er unormalt aktive ved psoriasis. T-cellene frisetter cytokiner, små signalstoff, som er involvert i betennelsesreaksjonen. Et sentralt cytokin er tumornekrosefaktor alfa (TNF-alfa).

To hovedtyper biologiske legemidler
De nye biologiske legemidlene er efalizumab, som virker ved å dempe T-cellenes aktivitet, og TNF-hemmerne infliximab, etanercept og adalimumab, som blokkerer de biologiske effektene av TNF-alfa.
 
Disse biologiske legemidlene ble først tatt i bruk i behandlingen av Crohns sykdom, en kronisk betennelsessykdom i tarmen, og ved leddgikt. I fjor høst leverte Kunnskapssenteret rapporten TNF-hemmere ved revmatiske sykdommer. Delrapporter om sikkerhet og helseøkonomisk evaluering av slik behandling er under avslutning. En rapport om TNF-hemmere ved tarmsykdommer er også under arbeid.

Behov for mer forskning
- Det er behov for sammenliknende studier mellom de nye biologiske medikamentene, mellom ny og tradisjonell behandling av psoriasis og studier med og uten tillegg av annet immunundertrykkende medikament. Dessuten trenger vi studier over flere år og med flere hudsykdommer enn psoriasis, sier Sæterdal.

Rapporten er bestilt av fagdirektørene ved de regionale helseforetakene og skal brukes som kunnskapsgrunnlag for arbeidet med retningslinjer for bruken av TNF-alfa-hemmere ved hudsykdommer.

Kontaktperson
Forsker Ingvil Sæterdal , tlf  97 08 77 30.