The Harkness Fellowship – bygger kompetanse og åpner dører

Bringedal var Harkness Fellow perioden 2010-2011, og var første nordmann som fikk ta del i ordningen. En ny stipendperiode er nå utlyst med søknadsfrist 2. desember. 

– Hvis du har lyst til å komme raskt inn i et internasjonalt nettverk, få innsidekunnskap om amerikanske helsetjeneste og helsepolitikk, og utvikle deg som forsker og fagperson i noen av verdens mest stimulerende fagmiljø, da anbefaler jeg å søke dette stipendet, sier Berit Bringedal.

Hvem kan søke?

”The Harkness Fellowship" er et prestisjefylt stipend som tildeles en kandidat for å kunne gjennomføre en forskningsstudie som er relevant for helsetjenesten og helsepolitikken i hjemlandet og i USA. Studien gjennomføres i et amerikansk toppmiljø, for eksempel ved Harvard, Berkeley, Johns Hopkins eller North Carolina University.

Norske forskere, klinikere, ledere og sentrale rådgivere i helsetjenesten og journalister kan søke stipendet.

Muligheten for at norske forskere kan søke om The Harkness Fellowship er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom Kunnskapssenteret, Norges forskningsråd og den amerikanske stiftelsen The Commonwealth Fund (www.commonwealthfund.org). 

Bygger kompetanse og nettverk
Stipendet gir store muligheter for kompetanse- og nettverksbygging.

– Jeg deltok månedlig på nasjonale og internasjonale konferanser om ulike sider ved helsepolitikk og utvikling av helsetjenesten. Nettverket av faglige kontakter er stort, sier Bringedal, som til daglig er ansatt som forsker ved Legeforeningens forskningsinstitutt.

 – Det er fire hovedelementer som bidrar til kompetansebygging: Mange nye kontakter og samarbeidsrelasjoner, økt innsikt i et bredt spekter av temaer for utvikling av helsepolitikk og helsetjeneste, konsentrert tid til å forske og daglig et intellektuelt inspirerende og spennende fagmiljø.

Unik døråpner
Bringedals erfaring er at stipendet er helt unikt som døråpner, sammenlignet med andre forskningsopphold.

 – Fra første dag er man del av et system som representerer mange kontakterog et omfattende faglig opplegg i tillegg til ens eget forskningsprosjekt. Å være Harkness Fellow er også en døråpner: jeg har utelukkende fått positiv respons på alle henvendelser, enten det gjelder mentor, tilknytning til institusjon, samarbeid eller hva det måtte være, fortsetter Bringedal.

Livsstil og etikk
Bringedal var tilknyttet Harvard University Program in Ethics and Health og jobbet med et prosjekt om personlig ansvar for helse og tilgang til helsetjenester.

 - Jeg så på bruken av insentiver ved amerikanske arbeidsplasser for å få de ansatte til å endre helserelatert livsstil. En av de store utfordringene i USA, som i mange andre land, er at en stor del av helseutgiftene går til å behandle sykdommer som skyldes helseskadelig livsstil. Siden de fleste amerikanere er helseforsikret gjennom jobben er arbeidsgivernes motivasjon stor for å forsøke å bidra til at arbeidstakerne får bedre helse og dermed også redusere helseutgiftene til bedriften.

I følge Bringedal er bruken av insentiver utbredt og økende i USA. Insentivene kan være direkte knyttet til tilgang til helsetjenesten, som lavere egenandeler og utvidet helsetjenestetilbud, eller gratis trening og fri for å trene i arbeidstiden.

Gulrot og pisk
Insentivene har ikke utelukkende positive effekter, forklarer Bringedal.

- En gulrot er også en pisk, for den som ikke klarer å innfri kravene. Sosioøkonomisk status og livsstil henger sammen; en helseskadelig livsstil er mer utbredt i lavere statusgrupper. På denne måten kan helseutgiftene øke for de som har dårligst råd, og være med på å subsidiere utgiftene til dem med bedre råd, og bedre helse, sier hun.

I tillegg til å gå gjennom tidligere og pågående forskning om temaet, intervjuet Bringedal sentrale aktører som utviklet insentivbaserte forsikringsavtaler, både ledere i de store forsikringsselskapene og ”benefit design consultants”.

- Disse konsulentene er sentrale fordi de har direkte innflytelse på utformingen av de individuelle forsikringsavtalene, dvs. avtaler hvor slike insentiver inngår.

Harkness Fellowship – ikke som andre stipend

I følge Bringedal kan de fleste som har vært i utlandet på forskningsopphold skrive under på at tilknytningen til et stimulerende forskningsmiljø og konsentrert tid til egen forskning er en solid vitamininnsprøytning. Et år som Harkness Fellow er imidlertid noe mer, mener Bringedal, som sammenligner med et år hun var på forskningsopphold ved Berkeley.

- Det unike med Harkness-året er den tette og regelmessige kontakten med Commonwealth Fund og de andre “fellowene”. Et eksempel er oppfølgingen fra staben i fondet, både til praktiske problemstillinger og også faglig. De satte oss i kontakt med sentrale folk innen de områdene vi jobbet, og kunne bidra med informerte kommentarer på prosjektene.

Finansiering

Stipendet er økonomisk sett raust og dekker opp til 107 000 USD som inkluderer:
• Reise tur-retur USA
• Flyttekostnader
• Fast månedlig stipend for å dekke levekostnader (lønn)
• Utgifter i forbindelse med deltagelse på Harkness Fellowship arrangementer, prosjekt relaterte reiser, studier, konferanser og forskningsutgifter
Ytterligere finansiering med inntil 40 000 USD kan gis ved reise sammen med familie.

Søknadsprosedyre
Søknadsfristen er 2. desember 2011. For søknadsskjemaet og annen informasjon, se The Commonwealth Fund.

Berit Bringedal kan kontaktes på Berit.Bringedal@legeforeningen.no eller bbringe@gmail.com for spørsmål om stipendordningen.