Usikkert om bevacizumab ved tykk- og endetarmskreft er kostnadseffektivt

Evalueringen indikerer at leveårsgevinsten ved å legge bevacizumab til standard førstelinjebehandling ved tykk- og endetarmskreft med spredning i gjennomsnitt er 0,41 år.

- Kostnadene for denne gevinsten er høyere enn flere pragmatiske grenser som har vært foreslått og benyttet for å vurdere kostnadseffektivitet i helsesektoren, skriver forfatterne.

Utbredt kreftform
Kolorektalcancer (tykk- og endetarmskreft) er den kreftsykdommen som forekommer nest hyppigst i Norge. Hvert år rammes flere tusen nye mennesker av denne kreftformen - i 2005 registrerte Kreftregisteret 3 450 nye tilfeller.

Omtrent 30 % av pasientene har spredning (metastaser) på diagnosetidspunktet, mens ytterligere 20 % får spredning i sykdomsforløpet. Gjennom 1990-tallet har femårsoverlevelsen for pasienter med spredning ligget på rundt 5 %, ifølge tall fra Kreftregisteret.

De fleste pasienter med spredning får lindrende behandling med kjemoterapi og/eller antistoffer for å utsette progresjon av sykdommen, forlenge overlevelsen og opprettholde en tilfredsstillende livskvalitet.

Verdt prisen?
Hensikten med denne evalueringen er å beregne merkostnader og mereffekt ved å legge bevacizumab til standardbehandling av tykk- og endetarmskreft med spredning.

Bevacizumab er et relativt nytt antistoff som i Norge er registrert for førstelinjebehandling i kombinasjon med 5-FU/kalsiumfolinat eller et irinotecanholdig regime. Det kan også gis i kombinasjon med oxaliplatinholdige regimer.

Monoklonale antistoffer, som bevacizumab, er blant de mest kostbare legemidlene. Pasientrettighetsloven tilsier at kostnaden bør stå i et rimelig forhold til effekten ved behandling.

Kostbart legemiddel gir kostbar behandling
- I vår hovedberegning har vi anslått at kostnaden per vunnet leveår ved å legge bevacizumab til standard førstelinjebehandling, er 668 000 kroner sett fra et helsetjenesteperspektiv og 549 000 kroner sett fra et samfunnsperspektiv, sier forskningsleder Marianne Klemp Gjertsen i Kunnskapssenteret.

Størstedelen av merkostnadene er knyttet til prisen på legemiddelet.

Uavhengig av hvilket perspektiv man velger, er kostnaden per vunnet leveår høyere enn flere pragmatiske grenser som har vært benyttet for å vurdere kostnadseffektivitet i helsesektoren.

Forfatterne peker på at det ikke er gjort klare vedtak om hvilke grenser som skal gjelde for kostnadseffektiv behandling i Norge, og om grensene er uavhengige av sykdomstype eller pasientens livssituasjon.

Leveårsgevinst
I beregningen er anslaget på helseeffekten, målt i vunne leveår, 0,41 år. Merkostnaden ved å legge bevacizumab til standard førstelinjebehandling er 247 000 kroner per gjennomsnittspasient i et helsetjenesteperspektiv, og 203 000 kroner i et samfunnsperspektiv.

Kostnaden per vunnet leveår er avhengig av anslaget for leveårsgevinst, prisen på bevacizumab og av antall kurer i førstelinjebehandlingen, men er i mindre grad følsom for kostnader til annet enn legemidler, som for eksempel administrasjon og evaluering av kurer.

- Vi har ikke holdepunkter for å konkludere med at tillegg av bevacizumab til standard førstelinjebehandling ved tykk- og endetarmskreft er kostnadseffektivt, sier Klemp Gjertsen. 

Evalueringen er i tråd med analyser fra Danmark og Storbritannia.

Beregningene er usikre
- Beregningene er imidlertid usikre. Usikkerheten er særlig knyttet til anslaget for leveårsgevinst, som er basert på kun én relevant klinisk studie som har begrenset oppfølgingstid og som sammenlikner bevacizumab med et annet, og trolig mindre effektivt, irinotecanregime enn det som er standard i Norge, tilføyer Klemp Gjertsen.

Evalueringen er gjort på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, og er utført i samarbeid med onkologer og helseøkonomer.

Kunnskapssenteret er også i gang med en kunnskapsoppsummering om effekt og sikkerhet av bevacizumab og cetuximab. Det vil også komme en helseøkonomisk evaluering for cetuximab.

Kontaktperson i Kunnskapssenteret:
Forskningsleder Marianne Klemp Gjertsen , tlf. 93 41 98 95