Utfordring å kartlegge dobbeldiagnose

Les hele publikasjonen: Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse Del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern har ofte en ruslidelse (komorbiditet).

Kombinasjonen ruslidelse og psykisk lidelse blir noe upresist omtalt som "dobbeldiagnose". Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser.

Utfordring
Det er en utfordring å kartlegge forekomst av psykiske lidelser hos personer med ruslidelser og omvendt. Kartleggingsverktøy blir tatt i bruk uten at de først har vært testet tilstrekkelig. Ulike studier rapporterer resultatene forskjellig, noe som gjør det vanskelig å sammenlikne dem.

Dessuten er det vesentlig å være oppmerksom på at verktøyene ikke er like godt egnet i alle grupper. Det må også være avklart om en ønsker å kartlegge livstidsforekomst eller aktuell tilstedeværelse av ruslidelse og psykisk lidelse, skriver forskerne.

Oppsummerer
Rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres.

Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning, påpeker forskerne.

Ruslidelser ved alvorlig psykisk lidelse
Hvilke kartleggingsverktøy vil best kunne avdekke stoff-, medikament- og/eller alkoholavhengighet/skadelig bruk (ruslidelser) hos personer med alvorlig psykisk lidelse?

Forskerne konkluderer med at i den forskningsbaserte dokumentasjonen er CAGE (SaR+=13) og AUDIT (ROC-curve= 0,95) de screeningverktøy som viser best evne til å plukke ut personer med alkohollidelser hos personer med alvorlig psykisk lidelse.

For stofflidelser og generelle ruslidelser er det ikke mulig ut fra den forskningsbaserte dokumentasjonen å si hvilke verktøy som er best.

Alvorlige psykiske lidelser ved ruslidelse
Hvilke kartleggingsverktøy vil best kunne avdekke alvorlige psykiske lidelser hos personer med ruslidelser?

Forskerne konkluderer med at ifølge den forskningsbaserte dokumentasjonen er PDSQs evne til å avdekke mani god (SaR+ 21).

For depresjon, psykotiske lidelser og personlighetsforstyrrelser er det ikke mulig ut fra den forskningsbaserte dokumentasjonen å si hvilke verktøy som er best.

Diagnoseverktøy
De to verktøyene det er funnet sammenliknende studier på (C-DIS, MMPI), viser begge lav diagnostisk nøyaktighet når de blir sammenliknet med referansestandard.

PRISM viser godt diagnostisk samsvar med referansestandard for borderline personlighetsforstyrrelse, alkoholavhengighet, heroinavhengighet og alvorlig depresjon.

Flere studier
Med utgangspunkt i rapportens funn bør det gjøres flere studier for å kartlegge hvilke tester som har god diagnostisk nøyaktighet i ulike populasjoner for de ulike lidelser man ønsker å identifisere. Rapporten kan være et grunnlag for å bestemme seg for hvilke kartleggingsverktøy som bør sjekkes ytterligere.