Uvisst om behandling i nærmiljø virker bedre

Behandling, utredning eller rehabilitering som skjer ved at fagpersoner oppsøker pasienter i deres eget miljø, kalles ambulant eller nærmiljøbasert. Tiltakene som inngår i ambulant behandling settes sammen og organiseres på ulike måter.

- Dessverre er dokumentasjonen for de fleste innovative tiltak fortsatt mangelfull, sier prosjektleder Krystyna Hviding ved Kunnskapssenteret.

Hun har oppsummert tilgjengelig forskning om nytten av ambulant psykiatrisk behandling for barn og unge med alvorlige psykiske problemer.

Mange initiativ og lite dokumentasjon
- Vi vet ikke hvilke deler av sammensatte tiltak som er viktigst, og hvordan de bør organiseres for å få maksimal nytte. Vi vet heller ikke hvilke gruppper pasienter som har størst nytte av ambulant behandling, opplyser Hviding.

Begrepet dekker en rekke ulike måter å organisere og utføre tjenestene på. Et felles utgangspunkt er tro på at problematferd og sykdomsmestring kan endres ved å endre på mønstre og sosiale strukturer rundt personen.

Rapporten oppsummerer resultater fra systematiske oversikter og nyere randomiserte studier.  Den viser at forskning heller ikke kan si noe om virkningen av ambulant behandling over tid, eller hvordan pasientene bør følges opp.

Noe nytte for atferdsproblemer
Ambulante tjenester er best undersøkt for barn og unge med alvorlige atferdsproblemer og antisosial atferd.

Resultatene for denne pasientgruppen tyder på at nærmiljøbasert behandling kan minske voldelig og antisosial atferd. Det kan også minske behovet for omplassering.

- Ut fra forskningen vi fant kan vi likevel ikke trekke noen klare konklusjoner om nytteverdien av ambulante tjenester sammenlignet med standard behandling, påpeker Hviding

Ingen konklusjon om akutte situasjoner
For barn og unge med psykiatrisk diagnose er forskningsgrunnlaget for tynt til å si noe om nytten av behandling i nærmiljøet.

- Vi har heller ikke funnet god forskning om nytteverdien av slik behandling for barn og unge i en akutt psykiatrisk situasjon, sier Hviding.

Hun påpeker at det er behov for mer forskning for å kunne vurdere om bruk av ressurser til ambulant behandling kan forsvares.

Kontaktperson: prosjektleder Krystyna Hviding, telefon 464 00 453