Vagt om pasientsikkerhet i norsk helserett

Slik konkluderer Marianne Tinnå ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i en oppgave fra pasientsikkerhetsutdanningen ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm.

Bakgrunnen for oppgaven er at Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal bidra til en kulturendring i helsetjenesten med sikte på større åpenhet om feil og utilsiktede hendelser.

Generell og lite oppdatert
Tinnå har undersøkt hvordan norsk lovgivning understøtter helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet og kulturendringen som Nasjonal helseplan 2007–2010 legger opp til.

- Lovgivningen gir ingen begrensninger for hvor omfattende pasientsikkerhetsarbeid kan gjøres, men den understøtter ikke helsetjenestens arbeid med pasientsikkerhet – til det er den for generell og for lite oppdatert, mener Marianne Tinnå.  

Krever engasjement fra ledelsen
Ifølge Tinnå gjenspeiler helselovgivningen i liten grad kunnskap om årsaker til pasientskader, som for eksempel at det er sammenheng mellom ulykker og mangel på søvn hos arbeidstakere og arbeid på uvanlige tider av døgnet.

- Årsaker til skader og ulykker i høyrisikovirksomheter må forstås i en mye videre kontekst enn å bare fokusere på eventuelle feilhandlinger av enkeltpersoner. Vi vet for eksempel at god sikkerhetskultur krever toppledelsens engasjement.

Loven åpner for straff
Tinnå begrunner sin konklusjon med blant annet å peke på at loven åpner for så vel straff som administrativ reaksjon mot helsepersonell som rapporterer hendelser som fører til betydelig skade på pasienten.

Hun henviser også til at norsk lovgivning mangler bestemmelser som eksplisitt stiller krav til at sykehusene gjennomfører pasientsikkerhetsarbeid. Kravene til systematisk risiko- og sikkerhetsarbeid er svært generelt utformet.

- Loven krever ikke at sykehusene bruker verktøy som hendelsesanalyse og systematiske risikovurderinger i pasientsikkerhetsarbeidet. Det finnes ingen bestemmelser som sikrer at sykehusene selv håndterer skader og klager fra pasient og pårørende, opplyser Tinnå.

Hun fremhever også at lovverket mangler definisjoner av sentrale begreper som pasientsikkerhet og nestenuhell.

- Fravær av et enhetlig språk gjør arbeidet med pasientsikkerhet ekstra vanskelig, anser Tinnå.