Vet lite om nytten av selvhjelpsgrupper

Selvhjelpsgrupper er et aktuelt tema. Myndighetene ønsker å styrke det nasjonale arbeidet med selvhjelp. Både Opptrappingsplanen for psykisk helse og Stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge vektlegger selvhjelp.

Kunnskapssenteret fikk i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet ved Avdeling psykisk helse å gå systematisk gjennom tilgjengelig dokumentasjon av effekten av selvhjelpsgrupper hos pasienter med angst eller depresjon som primærdiagnose. Resultatet ble magert.

- Vi fant lite god forskning om effekten av selvhjelpsgrupper for mennesker med angst og depresjon som primærdiagnose, opplyser forsker Nina Waaler Loland som har ledet prosjektet.

Svakt grunnlag for satsing
Kunnskapssenteret søkte etter systematiske oversiktsartikler og randomiserte kontrollerte studier.

- Vi fant bare én relevant randomisert studie, så dokumentasjonsgrunnlaget for rapporten vår er meget svakt. Det betyr også at vi vet lite om effekten av tiltak myndighetene nå ønsker å satse på, poengterer Loland.

Trenger mer forskning
Den ene studien viste at selvhjelpsgrupper reduserte depressive symptomer hos kvinner og menn mellom 18 og 60 år. Studien sier derimot ingenting om effekter av selvhjelpsgrupper for personer med angst som primærdiagnose.

- Det overrasket oss at det ikke er gjort flere effektstudier av selvhjelpsgrupper. Det er behov for mer forskning på dette feltet. Forskningen bør ha som mål både å undersøke effekter av selvhjelpsgrupper, samt fokusere på mekanismene og prosessene ved selvhjelpsgrupper, sier Loland.