Prosjekt: Systematisk tilnærming ved utvikling av helsetjenesteindikatorer - konsesusprosess

Mandat
Prosjektet skal vurdere relevante metoder for konsensusprosesser som anvendes i nasjonale og internasjonale indikatorsystem for evaluering og seleksjon av helsetjenesteindikatorer. Evalueringen skal munne ut i en beskrivelse og anbefaling for fremgangsmåte som sikrer transparente og systematiske seleksjonsprosesser for indikatorer i et norsk nasjonalt kvalitetsindikatorsystem.

Mål
Hovedmål:
Bidra til enhetlige, systematiske og transparente metoder for utvikling av et nasjonalt indikatorsystem for helsetjenesten.
Delmål:
Utarbeide veileder som beskriver rasjonale, metode og fremgangsmåte for gjennomføring av konsensusprosesser i forbindelse med seleksjon av helsetjenesteindikatorer
Effektmål:
Bidra til at et nasjonalt indikatorsystem for helsetjenesten har legitimitet og forankring hos publikum, fagmiljø og myndigheter.

Bakgrunn
Helsetjenesteindikatorer (benevnes også kvalitets- eller ytelsesindikatorer) kan defineres som indirekte mål på kvalitet innen et område og er en av flere metoder som benyttes for å overvåke og dokumentere kvalitet og resultatoppnåelse i helsetjenesten. Internasjonalt benyttes slike indikatorsystem i stadig økende grad: som styringsgrunnlag for myndigheter og eiere, eller som verktøy for intern kvalitetsforbedring bl.a. i akkrediteringsprosesser. En begrunnelse som ser ut til å få stadig større internasjonal betydning, er økt offentlig innsikt i tjenestens faglige standard og resultatoppnåelse.

Utvikling og anvendelse av indikatorsystem innebærer store faglige, helsepolitiske og helseøkonomiske utfordringer. Åpenhet og klarhet i det helsepolitiske og faglige grunnlaget for indikatorsettene er viktig i forhold til tilliten og troverdigheten av systemet. Arbeidsprosessene som anvendes bør derfor sikre legitimitet og forankring hos brukere som pasienter, fagmiljø og myndigheter.

Et kjernepunkt i denne forbindelse er å ha en systematisk tilnærming ved utviklingen av indikatorene, og at denne prosessen ivaretar både det vitenskapelige og faglige aspektet, og de helsepolitiske og verdimessige prioriteringene. Dette kan gjøres i konsensusprosesser der den forskningsbasert kunnskapen oppsummeres og kombineres med kollektive ekspert- og brukervurderinger. Slike prosesser er viktige både for å dokumentere hvordan indikatorer velges og for å dokumentere grunnlaget for de beslutninger som blir tatt.

Internasjonalt anvendes ulike varianter av konsensusprosesser ved utviklingen av indikatorsystem for helsetjenesten; dette gjelder for eksempel i USA, Canada, Storbritannia, Nederland, Danmark, Sverige, WHO og OECD. Flere av disse er bygget på anerkjente metoder for utvikling av kliniske retningslinjer.

Det er behov for større grad av systematikk og åpenhet ved utviklingen av helsetjenesteindikatorer i det norske systemet. I dette prosjektet vil noen relevante modeller for konsensusprosesser bli gjennomgått, med sikte på å beskrive et egnet verktøy som vil egne seg i en norsk kontekst.

Metoder og arbeidsform
Prosjektet vil bygge på tidligere rapporter fra Kunnskapssenteret som beskriver bruk av konsensusprosesser ved utviklingen av kvalitetsindikatorer (Saunes IS. Psykisk helsetjeneste – utvikling av kvalitetsindikatorer (2006), Rygh LH, et al. Kvalitetsindikatorer basert på data fra medisinske kvalitetsregistre (2008), Rygh LH, Saunes IS. Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten (2008)). I disse rapportene er opplysninger om konsensusmetodikk innhentet ved søk på internett og i PubMed. I tillegg vil arbeidet baseres på et pågående prosjekt i Kunnskapssenteret som har som formål å etablere egnet fremgangsmåte for konsensusprosess for valg av pasientsikkerhetsindikatorer i Norge (prosjektleder, Saunes IS).  Gjennom arbeidet i disse prosjektene og ved det internasjonale samarbeidet som Kunnskapssenteret deltar i (Nordisk Ministerråd og OECD), regner vi med at vi har kjennskap til de fleste validerte verktøy for denne typen konsensusprosesser (1-6).

Selv om vi kjenner til noen studier og debattartikler, har vi imidlertid ikke gjennomført et systematiske litteratursøk for å undersøke erfaringer med og synspunkter på bruk av de ulike verktøyene (7-9). Dette prosjektet vil derfor supplere tidligere arbeid på dette feltet med et systematisk litteratursøk. Dette vi trolig bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag for anbefaling av metode og fremgangsmåte, spesifikt egnet for utvikling av norske nasjonale helsetjenesteindikatorer.

Aktiviteter, milepæler og tidsplan
Arbeidet vil samordnes med seksjon for pasientsikkerhet som er i gang med beskrivelse av ulike tilnærminger og instrumenter for konsensusprosesser med sikte på å anbefale metode for utvikling av indikatorer på pasientsikkerhetsområdet (Delphi-teknikk, Rand/Ucla-metodikk, Stepwise Assessment Framework Approach (SAIFA), Appraisal of Indicators through Research and Evaluation (AIRE), Nominal Group Technique og NIH Consensus Conferences).

Vi vil supplere denne og tidligere beskrivelser av konsensusprosser med kunnskapsoppsummeringen basert på litteratursøket.

Anbefaling og beskrivelse av egnet verktøy og fremgangsmåte for konsensusprosess for norske nasjonale helsetjenesteindikatorer vil bli foretatt etter interne diskusjoner i seksjonen.

Det vil deretter bli holdt et møte i Kunnskapssenteret med representanter for alle seksjonene i Avdeling for kvalitetsmåling og pasientsikkerhet. Representanter fra Shdir, SKDE og fra noen kvalitetsregistre vil også inviteres for kommentarer og innspill.

Publikasjon/formidling
Sluttprodukt: Veileder som beskriver rasjonale, metode og fremgangsmåte for gjennomføring av konsensusprosesser ved seleksjon av helsetjenesteindikatorer i et nasjonalt indikatorsystem.

Målgruppe: myndigheter og fagmiljø som utarbeider indikatorer for tjenestekvalitet og resultatoppnåelse i helsesektoren.

Referanseliste

 1.  de Koning J, Burgers J, Klazinga N. Appraisal of indicators through research and evaluation. Amsterdam: University of Amsterdam; 2007.
 2.  Fitch K, Bernstein S, Aguilar MS, Burnand B, LaCalle JR, Lazaro P, et al. The Rand/UCLA Apporpriateness Method User's Manual. Santa Monica, CA: RAND; 2001.
 3.  Mainz J. Developing evidence-based clinical indicators: a state of the art methods primer. Int J Qual Health Care 2003;15 Suppl 1:i5-11.
 4.  Rygh LH, Helgeland J, Håheim L, Saunes I, Joner G. Kvalitetsindikatorer basert på data fra medisinske kvalitetsregistre. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2008. Nr 4-2008.
 5.  Rygh L, Saunes I. Utvikling og bruk av kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten. . 2008. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2008. Rapport nr 6-2008.
 6.  Saunes IS. Psykisk helsetjeneste - utvikling av kvalitetsindikatorer. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten; 2006.
 7.  Aron D, Pogach L. Quality indicators for diabetes mellitus in the ambulatory setting: use of the Delphi method to inform performance measurement development. Qual Saf Health Care 2008;17:315-7.
 8.  Burnam A. Commentary: selecting performance measures by consensus: an appropriate extension of the delphi method? Psychiatr Serv 2005;56(12):1583.
 9.  Hermann RC, Palmer H, Leff S, Shwartz M, Provost S, Chan J, et al. Achieving consensus across diverse stakeholders on quality measures for mental healthcare. Med Care 2004;42(12):1246-53.