Prosjekt: Gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring

Mandat

Pasient- og pårørendeopplæring er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte hovedoppgaver. Alle helseforetak er gjennom regionale bestillerdokument pålagt å ha Lærings- og mestringssenter (LMS). Det er vel 60 LMS i Norge pr. i dag. Opplæringstiltakene i LMS er gruppebaserte.  LMS ønsker å få mer kunnskap om gruppens betydning i opplæringstiltak.

Vi vil søke etter allerede utførte systematiske oversikter som har sammenlignet gruppeundervisning med annen form for undervisning i pasient- og pårørendeopplæring. Oversiktene vil bli kritisk vurdert. Resultatene av den mest oppdaterte systematiske oversikten av høy kvalitet for hver av sammenligningene vil bli oppsummert og presentert i rapporten.

Det er videre ønsket å få mer kunnskap om hva som karakteriserer gruppemetode anvendt i pasientopplæring for kronisk syke pasienter og deres pårørende når det gjelder antall deltakere, møtefrekvens, antall møter, møtenes varighet, gruppelederkompetanse.

Mål

Formålet med denne rapporten er å lage en samlet oversikt over tilgjengelig systematisk oppsummert kunnskap om effektene av gruppebasert pasientundervisning. Vi vil sammenligne gruppeundervisning med annen form for undervisning i pasient- og pårørendeopplæring, og med ingen undervisning.

Bakgrunn

Pasientens rett til å bestemme over sitt eget liv og egen helse, samt tilgang til god informasjon og mulighet til å delta i beslutninger om egen helse er fastsatt ved lov(1;2). Men selv om det å involvere pasienten kan forsvares utelukkende på bakgrunn av etiske hensyn ved å respektere den enkelte pasients selvbestemmelsesrett, viser studier at også pasientopplæring kan ha både helsemessige og samfunnsøkonomiske fordeler (3-5).

Pasient- og pårørendeopplæring blir i økende grad benyttet som en del av behandlingsforeløpet og er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte hovedoppgaver (6). I Norge finner slike opplæringstiltak gjerne sted ved den enkelte avdeling på sykehusene og ved lærings-og mestringssentrene (7). Gruppebasert undervisning oppfattes som utfordrende og ressurskrevende av fagpersonell. Gruppebaserte læringstilbud er en utbredt aktivitet og omfatter mange pasienter.

Pasient- og pårørendeopplæringstiltak består ofte av en rekke komponenter og har blitt definert som et sett med planlagte opplæringsaktiviteter igangsatt for å bedre pasienters helseatferd og helsestatus (7, 9) .  Dette blir gjerne forsøkt oppnådd ved å øke kunnskap, selvtillit og mestring av egen livssituasjon eller sykdom, men også ved å ta i bruk atferdsendringsteknikker (5;8;9).

Pasient -og pårørendeopplæringstiltak er ofte rettet mot personer med kroniske sykdommer, men omfatter også forebyggende tiltak rettet mot pasienter som i utgangspunktet er friske, som f. eks personer som ønsker å slutte å røyke, eller personer med risiko for å utvikle diabetes 2.

Aktiviteter som inngår i slike tiltak kan inkludere opplæring om diagnose og symptomer, kunnskap om riktig legemiddelbruk, forbedring av kommunikasjonsferdigheter i møte med helsepersonell, deling av pasienterfaringer med andre i samme situasjon og atferdsendring(9).

I møte med økende prevalens av store pasientgrupper som diabetikere og pasienter med KOLS, samt krav om effektivisering har gruppeundervisning blitt vurdert som et kostnads-effektivt tiltak (5). Men gruppeundervisning har også andre potensielle fordeler ved at det åpner for dialog ikke bare mellom pasient og helsepersonell men også mellom pasienter i samme livssituasjon (5;8).

Det finnes en rekke modeller og program for gruppeundervisning med ulik teoretisk og konseptuel forankring (5;8). Gruppene blir gjerne ledet av helsepersonell eller av spesialkonsulenter inne pasientopplæring, men også i noen tilfeller av pasienter (8).

Metoder og arbeidsform

Dette prosjektet vil være en systematisk gjennomgang av allerede oppsummert kunnskap om effekten av gruppeundervisning i pasient- og pårørendeopplæring.

En søkestrategi som omfatter inklusjonskriteriene vil bli utviklet i samarbeid med bibliotekar Astrid Merete Nøsteberg.

Både AA og GEV vil uavhengig av hverandre gjennomgå alle titler og sammendrag. Artikler som virker relevante vil bli vurdert i fulltekst i henhold til inklusjonskriteriene av minst to av AA, AS, eller GEV. Kvalitetsvurdering av systematiske oversikter vil bli utført av minst to i henhold til Kunnskapssenterets sjekklister uavhengig av hverandre. Kun systematiske oversikter av høy kvalitet vil bli inkludert i rapporten. En av AA, AS eller GEV vil hente ut data fra de inkluderte systematiske oversiktene og en av de andre vil dobbeltsjekke dataene. Vi vil gradere kvaliteten på dokumentasjonen i fellesskap ved hjelp av GRADE metoden.

For en detaljert beskrivelse av Kunnskapssenterets arbeidsform henviser vi til vår metodebok som finnes på våre nettsider: http://www.kunnskapssenteret.no

	Inklusjonskriterier
Populasjon	Alle pasienter (alle aldere og diagnoser, også friske personer i forbindelse med forebyggende tiltak rettet mot f. eks røykeslutt, vektreduksjon, riktig ernæring for eldre etc.) og pårørende
Intervensjoner	Gruppebasert undervisning. Vi vil vurdere subgruppeanalyser for gruppekarakteristika: antall deltakere, møtefrekvens, antall møter, møtevarighet, gruppeledekompetanse (helsepersonell/ profesjonelle, pasienteksperter, pasientdrevne) og undervisningsmodell
Sammenlikning	Individuell undervisning, annen undervisning, og ingen undervisning (inklusive selvhjelpsgrupper og pasientdrevne grupper uten undervisning).
Utfall	Helseutfall, Livskvalitet, Kunnskap om egen sykdom, Mestring, Pasienttilfredshet Kostnader
Studiedesign	Systematiske oversikter av høy kvalitet
Språk	Ingen restriksjoner i søket, men kun oversikter publisert på engelsk eller skandinavisk vil bli inkludert

Reference List

     (1)   HOD (Helse- og omsorgsdepartementet). LOV-1999-07-02-64 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).  1-1-2001.

     (2)   HOD (Helse- og omsorgsdepartementet). LOV-1999-07-02-63 Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).  1-1-2001.

     (3)   Detmer D, Singleton P, MacLeod A, Wait S, Taylor M, Ridgwell J. The informed patient: Study Report.  2003. Cambridge, University of Cambridge.

     (4)   Coulter A, Ellins J. Patient-focused interventions: a review of the evidence.  2006. London, Picker Institute Europe.

     (5)   Deakin T, McShane C, Cade J, Williams R. Group based training for self-management strategies in people with type 2 diabetes mellitus. Issue 2. Art. No.: CD003417. DOI: 10.1002/14651858.CD003417.pub2. 2005.  Cochrane Database of Systematic Reviews.

     (6)   HOD (Helse- og omsorgsdepartementet). LOV-1999-07-02-61 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.  1-1-2001.

     (7)   Steinsbekk A. Måling av effekt av pasientopplæring. Tidsskr Nor Legeforen 2008;(128):2316-8.

     (8)   Stead L,  LT. Group behaviour therapy programmes for smoking cessation. Issue 2. Art. No.: CD001007. DOI: 10.1002/14651858.CD001007.pub2. 2005.  Cochrane Database of Systematic Reviews.

     (9)   Lorig K. Patient education. A practical approach. 3. utg. ed. Thousand Oaks, CA: Sage, 2001.