Prosjekt: Effekt av hjemmeventilatorbehandling
| Oppdragsgiver |
Helsedirektoratet
|
| Prosjektnummer | 564 |
| Prosjektleder |
Kjetil Gundro Brurberg
Brynjar Landmark |
| Arbeidsgruppe |
Liv Merete Reinar
Ingvild Kirkehei Kari Håvelsrud Kristin Thuve Dahm Hilde Tinderholt Myrhaug
|
| Referansegruppe | Referansegruppe: Ove Fondenes, leder av Nasjonalt Kompetansesenter for Hjemmerespirator, Elin Tollefsen, Sigurd Aarrestad, Ingunn Haugland, Karen Kaasa, Lillian Fritzson, Monica Vold, Johnny G Johansen, Randi Salvesen, Sigrid Beitland. |
| Tidsplan | Prosjektet er planlagt ferdig i november 2010. |
Plan utarbeidet 01.10.2009, revidert 05.02.2010
Kort beskrivelse
Helsedirektoratet, avdeling for omsorg og tannhelse, bestilte en kunnskapsoppsummering vedrørende effekten av hjemmeventilatorbehandling. I forbindelse med utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for hjemmeventilatorbehandling ønsker Helsedirektoratet en oppdatert oversikt over resultater av hjemmeventilatorbehandling hos ulike pasientgrupper. Bestiller etterlyser spesielt tilgjengelig kunnskap over effekten av hjemmeventilator for flere pasientgrupper. Videre er det behov for forskningsbasert kunnskap om organisering av og erfaringer om tilbudet i kommunehelsetjenesten, etiske vurderinger og kostnadsanalyser vedrørende denne behandlingen. I første omgang skal Kunnskapssenteret besvare spørsmålet om effekten av hjemmerespirator for aktuelle pasientgrupper.
Mandat
Å utarbeide en systematisk kunnskapsoppsummering om effekten av hjemmeventilatorbehandling for aktuelle pasientgrupper.Mål
Mål
Rapporten skal primært besvare følgende spørsmål:
1.Hva er effekten av hjemmerespirator med tilhørende støttebehandling på livskvalitet, overlevelse, funksjonelle mål, pasientpreferanser, bivirkninger og komplikasjoner for ulike pasientgrupper (figur 1)?
2. Hva er effekten av hjemmerespirator for barn (medfødt/ervervet) på overlevelse, helseutfall, kognitiv utvikling (skoleprestasjoner), livskvalitet, brukererfaringer, bivirkninger og komplikasjoner?
Sekundært vil vi vurdere å besvare følgende spørsmål:
3. Hva er effekten av ulike former for organisering (som helsefaglig utdannet personale versus ufaglært (med tilsyn) ved pleie og oppfølging av hjemmerespirator?
4. Hvilke etiske vurderinger er sentrale som følge av funnene i kunnskapsoppsummeringen? (Se vedlegg for presisering av spørsmål)
5. Hva er de økonomiske konsekvensene som følge av funnene i kunnskapssoppsummeringen for noen utvalgte pasientgrupper?
Bakgrunn
Helsedirektoratet henvendte seg 1.12.2008 med et oppdrag å utarbeide en systematisk kunnskapsoppsummering over effekter av hjemmerespiratorbehandling og tilhørende støttebehandling for ulike pasientgrupper. Arbeidet med kunnskapsoppsummeringen ble påbegynt høsten 2009.
Hjemmerespirator/ventilator er en behandling som tilbys enkelte pasienter med stabil kronisk respirasjonssvikt på grunn av underventilering (1). Prevalensen av hjemme-ventilatorbehandling i Norge er økende, med ca 12,2 per 100 000 innbyggere i 2005 og 19,9 per 100 000 innbyggere i 2007 (2). Sterkest vekst synes det å være i gruppen med såkalte livsstilssykdommer som kronisk obstruktiv lungesykdom og Pickwick syndrom, mens neuro-muskulære lidelser i dag utgjør ca 40 % av brukerne. I tillegg er det tilvekst av barn og unge. Per 31.12.2007 hadde 133 barn og unge (< 18 år) kronisk ventilasjonsstøtte i hjemmet (2).
Det er betydelige regionale forskjeller i Norge med hensyn til hvilke pasientgrupper og hvor mange pasienter som får tilbud om behandling. For voksne varierer eksempelvis prevalensen av hjemmerespiratorbehandling fra 13 per 100 000 i Helse Midt-Norge til 31 per 100 000 i Helse Nord. En arbeidsgruppe med representanter fra Helseforetakene og Nasjonalt Kompetansesenter for Hjemmerespiratorbehandling er i ferd med å utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av hjemmerespiratorbehandling.
Metoder og arbeidsform
Det vil utarbeides en systematisk kunnskapsoppsummering om effekt av hjemmeventilator-behandling for pasienter med relevante diagnoser. Kunnskapsoppsummeringen skal utarbeides i henhold til Kunnskapssenterets metodehåndbok[1], og skal etter planen også omfatte etiske vurderinger og økonomiske vurderinger.
Søkestrategi
Det vil gjøres systematiske søk i MEDLINE; EMBASE; SVEMED; PeDRO; COCHRANE LIBRARY; DARE; ISI Web of Science. Søkestrategien utarbeides av forskningsbibliotekar Ingvild Kirkehei (IK) i samarbeid med prosjektleder (BL og KGB) og eksperter (referansegruppen).
Inklusjonskriterier
Populasjon: brukere av hjemmerespirator (figur 1):
- Neuromuskulære sykdommer
· Duchennes muskeldystrofi
· Myopatier
· Andre muskeldystrofier
o Limb Girdle
o Fascioscapulohumeral dystrofi
o Nemalin myopati
· Spinal muskelatrofi
· Følgetilstander etter poliomyelitt
· Ryggmargsskade
· Progressive
o ALS
o MS
- Brystvegglidelser
· Kyphoscoliose
· Torakoplastikk
· Senvirkninger av tuberkulose
- Svikt i sentral respirasjonsstyring
· Kongenitt sentral hypoventilasjonssyndrom
· Arnold-Chiari malformasjoner
- Adipositas hypoventilasjonssyndrom
- Lungesykdommer
· Stabil kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
· Cystisk fibrose
- Barn
· Spinal muskelatrofi
· Neuromuskulære sykdommer
· Svikt i sentral styring
· Brystveggslidelser
Intervensjon: ventilatorbehandling utenfor sykehus (for eksempel i sykehjem, omsorgsbolig eller eget hjem). Både kontinuerlig og periodevis bruk (for eksempel bruk om natten) bruk av invasiv (trakeostomi) og ikke-invasivt (maske).
Sammenligning: Ingen ventilatorbehandling, CPAP, eller behandling på sykehus.
Primærutfallsmål: overlevelse, livskvalitet (herunder tilfredshet blant både brukere og pårørende), palliasjon, komplikasjoner (for eksempel bivirkninger og reinnleggelser), hypoventilasjon og avvenning av ventilator for barn.
Sekundærutfallsmål: funksjonsnivå, lungefunksjon, gassutveksling, luftveissymptomer, arbeidstoleranse, søvn (polysomnografi). For barn også: kognitiv utvikling (skoleprestasjoner).
Studiedesign: Systematiske oversikter, randomiserte- og kvasirandomiserte studier, kontrollerte før- og etterstudier, kohorter, kasus-kontroll, pasientserier for sjeldne sykdommer.
Eksklusjonskriterier: Søvnapné, akuttilstander (intensivbehandling, gjenoppliving, akutt lungeskade, akutt respirasjonssvikt, ustabile tilstander, Cheyne-Stokes respirasjon), oksygenbehandling, CPAP (blant voksne), adult respiratory distress syndrom, tekniske sammenligninger (for eksempel studier som tester ulike respiratortyper opp mot hverandre), akutt forverring av KOLS, fysioterapitiltak (som sekretmobilisering).
Risiko for systematiske feil og skjevheter (bias)
Etter vurdering i henhold til inklusjonskriterier vil vi vurdere forskningsartikler med tanke på risiko for bias i henhold til metodene beskrevet i Kunnskapssenterets metodebok ”Slik oppsummerer vi forskning, annen utgave 2009 (4). For metodisk kvalitet på systematiske oversikter bruker vi sjekklisten i Håndboka.
Hvis vi identifiserer oppdaterte systematiske oversikter med høy kvalitet på aktuelle diagnosegrupper vil vi basere oss på disse oversiktene. I fravær av gode og oppdaterte systematiske oversikter på et emne vil vi søke etter primærstudier. Basert på sterkt varierende prevalenstall mellom ulike diagnosegrupper er det å vente at det forskningsbaserte dokumentasjonsgrunnlaget variere, For eksempel er det naturlig å anta at det er gjort mer forskning på vanlige tilstander som KOLS enn på tilstander er så sjeldne at det ikke er praktisk mulig å gjennomføre store kontrollerte kliniske studier blant disse pasientene alene. Vi ønsker derfor ikke stille samme krav til studiedesign for alle aktuelle spørsmål. For å sikre etterprøvbarhet skal vi heller forholde oss til en modell der vi søker etter forskning øverst i evidenspyramiden (tabell 1). Vi begynner øverst i pyramiden og beveger oss nedover i hierarkiet inntil vi identifiserer relevante litteratur. Hvis vi finner begrenset relevant forskning på ett nivå vil vi åpne for å forskning som er gjort på det underliggende trinnet i evidenshierarkiet.
Analyser
Vi vil sammenstille resultatene for hver sykdomsgruppe separat, sortert etter rapporterte utfallsmål. Der det er mulig vil vi sammenstille resultatene i meta-analyser ved hjelp av Review Manager (RevMan).
GRADE
For å oppsummere, eventuelt sammenstille og gradere kvaliteten på dokumentasjonen, vil vi bruke Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) (5) Metoden kalles for gradering og går ut på å vurdere hvor mye tillit vi kan ha til resultatene fra kunnskapsgrunnlaget.
[1] http://www.kunnskapssenteret.no/Verktøy/2139.cms
The effectiveness of home mechanical ventilation
