Hopp til innhold

Prosjekt: Effekt av samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved utskrivning av pasienter med kronisk sykdom


Du er her: Forsiden » Prosjekter 
Oppdragsgiver Diakonhjemmet sykehus

Prosjektnummer 651
Prosjektleder Hilde H. Holte

Arbeidsgruppe Ingeborg Beate Lidal

Gunn Elisabeth Vist

Malene W Gundersen, bibliotekar, Helsedirektoratet

Tidsplan

Planlagt avsluttet desember 2012.

Mandat

Å utarbeide en kunnskapsoversikt om effekt av sam­handling mellom sykehus og kom­mu­ne­helse­tjenesten ved utskrivning av pasienter med kro­nisk syk­dom­. En slik gjennomgang vil kunne bidra til å identifisere samhandlingstiltak som har effekt på pasientutfall og på ressurs­bruk for helse­tje­nesten, - og som det norske helsevesen dermed kan vurdere å iverksette for å forbedre situasjonen rundt utskrivning av pasienter med kronisk sykdom.

Mål

Å oppsummere studier om effekt av samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved utskrivning av pasienter med kro­nisk syk­dom.

Bakgrunn

Samhandlingsreformen

Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen (1) legger opp til bedre samordning av tilbudet til pasienter som trenger tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og fra kommune­helse­tjenesten, og til at kommunene skal ha ansvar for flere oppgaver i fremtiden enn i dag. Her defineres sam­handling som et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgave­for­de­ling seg imel­lom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordi­nert og rasjonell måte (1). Samhand­lingsreformen omfatter i praksis alle typer sam­hand­ling mellom aktører i helsevesenet, med et mål om bedre samhandling. Sentralt i reformen står også ønsket om å løfte fram fore­byg­gende arbeid.

I dette prosjektet vil vi avgrense oss til samhandling som gjelder pasienter med kroniske lidel­ser som er innlagt på sykehus og som skal skrives ut til kommunehelsetjenesten for videre opp­følging der. Dermed vil mange av Sam­handlingsreformens virkemidler for å styrke forebyg­gings­arbeidet, f eks etablering av øko­no­miske insentiver og endring i kommunens rolle i helse- og omsorgspolitikken, ikke være rele­vante for dette prosjektet.

Pasientrettigheter, helsevesenets plikter

For mange, kanskje alle, pasienter med kroniske lidelser er det nødvendig med et samarbeid mellom syke­huset og helse­tje­nestene i den enkelte kom­mu­ne for å kunne skrive ut pasi­en­ter som har vært innlagt på sykehuset. Lov­verket de­fi­nerer ansvar og rettigheter for de ulike aktø­rene, både helseforetak, sykehus, kommune­­helse­tjenesten og pasient.

Ifølge Forskrift om prioritering av helsetjenester (2) har pasienten rett til nødvendig helse­hjelp fra spesialisthelsetjenesten når pasienten har et visst prog­no­setap med hen­syn til livslengde el­ler ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helse­hjel­pen utsettes. Begrepet ”ikke ube­ty­de­lig nedsatt livs­kva­litet” omfatter smerte eller lidelse, problemer i forbindelse med vitale livs­funk­­sjoner som f eks næringsinntak, eller nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsnivå.

Pasienten har etter pasi­ent­rettighetsloven rett til nødvendig helsehjelp fra spesialist­helse­tje­nes­ten når pasienten kan forvente nytte av helsehjelpen og at kost­nadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Syke­husene blir av spesialisthelsetje­neste­loven utpekt som aktører som i sær­lig grad skal ivareta bl.a. pasientbehandling. Men spesialisthelsetjenesten består også av andre ak­tører, som private leger med spesialistkompetanse.

De regionale helseforetakene har ansvaret for å oppfylle målsettingene som er nedfelt i spe­sia­list­helse­tje­nesteloven og pasientrettighetsloven gjennom å plan­legge og å organisere spesialist­helse­tjenesten. Helseforetakenes formål er å yte gode og like­verdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det. Helsetjenester som tilbys eller ytes skal være for­svar­lige.

Kommunene skal etter kommunehelsetjenesteloven (3) sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller oppholder seg i kom­munen. Kommunens helsetjeneste har mange oppgaver. Tje­nestene omfatter allmennlegetjeneste, lege­vaktordning, medisinsk habilitering og re­ha­bi­li­tering, pleie og omsorg, fysio­terapitjeneste, hjem­mesykepleie, helse­søs­ter­tje­neste og syke­hjem eller boform for heldøgns om­sorg og pleie. For dette prosjektet er det de delene av kommune­helsetjenesten som skal behandle kronisk syk­dom, skade eller lyte som fremstår som viktigst.

Internasjonalt vil hva som forstås med sykehus og kommune­helse­tje­nes­ten kunne va­ri­ere be­trak­telig. En vurdering av relevans for norske forhold vil bli gjort i forbindelse kvalitetsvurde­ringen av de ulike studiene. Kun studier som vurderes som relevante for norske forhold vil bli inkludert. Studier som blir ekskludert pga manglende relevans for norske forhold, vil samles i en egen tabell.

Omtale av ”samarbeid” i spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelse­tjeneste­loven

Helse­foretakene skal sørge for at det etableres nød­ven­dig samarbeid med og vei­ledning overfor kommunene, både administrativt og klinisk (4). Det er imidlertid ikke konkretisert hvordan dette skal skje.

Kommunehelsetjenesteloven inneholder krav om samarbeid mellom kommuner (3). Selv om sam­arbeid med spesialisthelsetjenesten ikke inngår i denne paragrafen, skal helse­tje­nesten gi den som søker eller trenger helsehjelp de opplysninger vedkommende trenger for å ivareta sin rett. Én tolkning av et slikt ansvar er at det vil være essensielt for kommunen å vite noe om hvor pasi­en­tene kan henvises for å få dekket det helsebehovet pasientene har, og at dette med­fører at et sam­arbeid med spesialisthelsetjenesten må være tett.

Spesialisthelsetjenesteloven omfatter samhandling med kommunale aktører i to tilfeller, sam­ord­ning av beredskapsplan og utskrivning av rusmiddelbrukere (5). For rusmiddelbrukere skal sosialtjenesten varsles når pasienten ønsker det.

Hvem er de utskrivningsklare pasientene?

Samhandlingsreformen har et spesielt fokus på utskrivningsklare pasienter, og i forskriften om utskrivningsklare (6) pasienter defineres disse når følgende punkter er vurdert:

1                     Problemstillingen(e) ved innleggelsen slik disse var formulert av innleggende lege skal være avklart

2                    Øvrige problemstillinger som har fremkommet skal som hovedregel være avklart

3                    Dersom man avstår fra endelig å avklare enkelte spørsmål skal det redegjøres for

4                    Det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), samt videre plan for oppfølging av pasienten

5                    Pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelse, og forventet fram­tidig utvikling skal være vurdert

6                    Dersom pasienten har behov for spesialisthelsetjenester utover den aktuelle avdelingens ansvarsområde, skal det sørges for at relevant kontakt etableres, og at plan for denne oppfølgingen beskrives

Forskriften legger beslutningen om når pasienten er utskrivningsklar til sykehuset, men kom­munen kan klage til fylkesmannen på avgjørelsen.

En undersøkelse fra 2010 (7) viser at det er uklart hvor mange som faktisk er utskrivningsklare pa­sienter, og om de har så mye felles at det vil være besparende å finne felles rutiner for dem.

I mange tilfeller vil plan­leg­gingen av pasientutskrivningen starte umiddelbart etter innleggelse.   Selv om dette prosjektet skal fokusere på utskrivning av pasienter med kronisk sykdom, vil vi ikke ha et spesifikt fo­kus på selve utskrivningsøyeblikket, og vi ønsker heller ikke å ha en presis tidsramme for perioden etter ut­skriv­ning.  Vi ønsker å in­kludere alle tiltak som på en eller an­nen måte knytter an til hvor, når og hvordan innlagte pasienter med kronisk sykdom skal ut­skrives, bl.a. fordi tidsrammer og samarbeidstidspunkt kan variere fra pasientgruppe til pasi­ent­gruppe. 

Pasienter med kronisk sykdom

Pasienter med kronisk sykdom er en svært heterogen gruppe, med ulike behov for behandling fra både sykehus og kommunehelsetjenesten. Kroniske sykdommer omfatter f eks diabetes, KOLS, hjerte­svikt, revmatisme, kreft, kroniske infeksjonssykdommer, nevrologiske og psykiske li­delser, samt demens. WHO definerer kronisk sykdom slik: ”Chronic diseases are diseases of long duration and generally slow progression” (8). I en norsk studie er kronisk syk­dom de­finert slik: Kro­nisk sykdom er en irrever­si­bel konstant, tiltagende eller latent syk­doms­tilstand eller svak­het som virker inn på hele men­nes­ket og dets om­gi­velser, og som fordrer omsorg, egen­om­sorg, opp­rett­hol­delse av funksjon og forebygging av videre funk­sjonssvikt (9) . I dette pro­sjektet vil kronisk sykdom og kronisk lidelse bli brukt som synonymer.

Begrepet ”kronisk” brukes også ofte om langvarige tilstander, f eks. om sykdommer som varer lenger enn tre måneder. I dette prosjektet ønsker vi å ha en lengre periode på sykdomsforløpet enn tre må­ne­der. Noen sykdom­mer og skader, f eks kompliserte brudd, kan ha en langvarig be­hand­lings­periode, men kan av­slut­tes når bruddet er helet. For andre syk­dom­mer kan man ikke ute­lukke at pasienten vil trenge be­handling senere, selv om behandlingsbehovet i perioder etter et syke­hushopphold vil kunne være svært lavt. For mange syk­dom­mer vil det også være en ut­ford­ring at en tilleggssykdom og/eller pasientens livssituasjon vil kunne endre behovet for be­hand­ling og samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten be­trak­te­lig.

Kronisk sykdom trenger ikke bety varig nedsatt funksjonsevne. Funksjonsevnen kan være høy i lange perioder, med lite behov for oppfølging og tilpasning. De pasientgruppene som vil bli in­kludert kan omfatte lidelser hvor funksjonsnivået kan veksle mellom å være høyt og lavt. Leng­den av periodene med ulikt funksjonsnivå kan også variere. Andre grupper kan ha et langt jev­nere funksjonsnivå, mens noen grupper vil ha en gradvis reduksjon i funksjonsnivå.

De ulike pasientgruppene kan ha ulike utfordringer i forhold til hvordan sykehus og kommune­helse­tje­nes­ten bør samarbeide, faktisk om de i det hele tatt trenger å samarbeide. Noen pasien­ter med kroniske sykdommer vil ikke trenge innleggelser på sykdom. Selv om vi i prosjektet i ut­gangspunktet ikke ønsker å begrense oss til en en­kelt pasientgruppe, vil vi kun inkludere li­delser hvor pasienten har vært innlagt på sykehus. Utover det, vil vi inkludere alle kroniske syk­dommer, funk­sjons­nivåer og be­hand­lings­lengder.

Samhandlingstiltak

Samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten kan foregå på alle nivåer i disse orga­nisasjonene. Innenfor prosjektet vil vi ikke vektlegge at det kan være ulike begrep for sam­hand­ling, som samordning, samarbeid, koordinering, og heller ikke om Samhandlingsreformens de­finisjon av samhandling er fulgt. Alle måter sykehus og kommunehelsetjenesten samhandler på vil her kalles sam­hand­lingstiltak.

I oppdrags­doku­men­tet til helse­foretakene for 2011 (10) er noen samhandlings­tiltak nevnt, og viser hvor bredt slike til­tak kan favne, men også hvor vanskelig de kan være å konkretisere. Eksempler er: gjennomgang av pasient­for­løp for store pasientgrupper, inngåelse av av­taler med kommunene, videreutvikling av sam­hand­lings­tiltak, samarbeidsprosjekter med kom­mu­nene om lokale tilbud og samarbeid om ut­dan­ning, kom­pe­tanse­utvikling og forskning. Her er det helseforetakene som samhandler med kom­mu­nene, men noen av disse tiltakene vil også kunne gjelde et enkelt sykehus og deres sam­ar­beid med kommunene.

I dette prosjektet vil vi være opptatt av de konkrete samhandlingstiltakene, og ikke inngåtte av­taler som skal tilrette­legge for samhandling. Avtaler som gjelder behandling av den enkelte pa­sient eller pasientgruppe vil kunne inngå, men ikke avtaler mellom institusjoner på et generelt nivå. Det skal altså fremgå av studien hvordan sam­hand­­lingen er gjen­nom­ført. Vi vil dermed ikke begrense oss til å søke på tiltakene, men søke etter alle effektstudier hvor minst én repre­sentant for et sykehus samhandler med minst én representant for kommune­helse­tjenes­ten.

Med samhandling vedrørende utskriving av pasienter med kronisk sykdom vil vi her forstå alle situasjoner hvor sykehus og kom­mune­helse­tje­nes­ten deltar i en prosess om utskrivning av pasi­enter med kro­nisk syk­dom­. Slike situasjoner kan om­fatte administrativ sam­handling hvor syke­hus eller kom­mune­helse­tjenesten f eks skal varsle den andre part, men også behandling eller opplæring av ansatte. Både sykehus og kommune­helse­tje­nes­ten kan initiere samhandling og begge kan være stedet hvor samhandling finner sted. Aktuelle studier må konkretisere hvor­dan sam­hand­lingen har funnet sted og hvordan den er målt. Prosjektet vil ikke være avgrenset til selve ut­skriv­nings­prosessen innenfor sykehuset, men omfatte alle samhandlingstiltak som tilrettelegger eller bi­drar til ut­skrivning av pasientene.

Effekten av samhandling kan måles både for utfall knyttet til pasienten og til utfall knyttet til sykehus og kommunehelsetjenesten. For noen pasientgrupper vil også pårørendes erfaring kunne være relevante utfallsmål. Utfallsmål knyttet til pasienten vil eksempelvis være be­hand­lingsutfall, erfaringer og livskvalitet. Utfall knyttet til sykehus og kommune­helse­tje­nes­ten vil kunne være ressursbruk, mål på ef­fek­ti­vitet, kompetanseutvikling, omfang av samhandling og kvalitet på be­hand­lings­tilbudet, f eks uønskede hendelser og reinnleggelser. Hvis det viser seg at det finnes andre typer relevante utfallsmål vil disse rapporteres separat.

Aktører

Når vi i dette prosjektet snakker om samhandling mellom sykehus og kommune­helse­tje­nesten kan hver av disse organisasjonene romme mange aktører som kan samhandle med noen fra den andre organisasjonen (3,5). Slike samhandlingsaktører kan eksempelvis være administra­tivt personell, behand­lende lege eller fysioterapeut. Eksempelvis kan stu­diene være representert ved at én enkelt ansatt ved sykehuset samhandler med kom­mune­­helse­tjenesten, f eks en be­hand­­lende lege, eller en admi­nistra­tivt ansatt person, men også ved at en av­de­ling eller hele syke­­hu­set er involvert i selve sam­handlingstiltaket. På samme måte kan kommunehelsetje­nes­ten være representert ved én an­satt, f eks en fastlege eller en fysio­tera­peut, eller ved en institu­sjon som et sykehjem eller hjemmetjenesten, eller at hele kommunen er involvert i samhand­lingen. I dette prosjektet er det sentrale at vi finner tiltak hvor både sykehus og kommunehelse­tjenesten konkret deltar, og vi ønsker å ikke begrense hvilke tiltak som kan inngå allerede nå.

Vi vil i prosjektet ikke begrense oss til litteratur som kun bruker be­grepene sykehus og kom­mu­nehelsetjeneste eller lignende, men også inkludere litteratur som f eks belyser sykehuslegers sam­hand­ling med fastleger, og administrativt personell ved sykehuset som samhandler med til­sva­rende enhet i kommunen, f eks bestillerkontoret.

I dette prosjektet vil det være sykehuset og utskrivning derfra som er sentralt, og andre deler av spesialisthelsetjenesten vil ikke bli inkludert. Oppfølging ved sykehusets poliklinikk som ledd i en samhandling med kommunehelsetjenesten vil ikke bli inkludert i dette prosjektet. En slik sam­handling dreier seg ikke om utskriving fra sykehus. Mange pasienter som henvises til en po­li­klinikk har ikke vært innlagt på syke­hus, mens det for andre vil dreie seg om oppfølging et­ter en tidligere innleggelse på sykehus. Vi vil i dette prosjektet oppfatte dagpasienter på samme måte som pasienter ved poliklinikk. En utfordring kan være at organisering av spesialisthelse­tjenesten vil variere mellom ulike land, og at private spesialister kan beskrives som om de er en del av kommunehelsetjenesten. Vi ønsker å søke etter tiltak som er relevante for det norske helse­vesenet og det vil kunne være nødvendig med et møte med representanter for norsk helse­vesen hvis det viser seg vanskelig å trekke grensene i den identifiserte litteraturen.

Opphold på ulike typer opptreningsinstitusjoner eller private rehabiliteringsinstitusjoner, vil kunne være en del av de tjenestene som kom­munen tilbyr. Utskrivning fra en opptrenings­insti­tu­sjon vil dermed falle utenfor prosjektet. Tjenester satt ut til private aktører og hvor kom­mu­nens del­ta­gelse kun er finansie­ring av et be­handlingstilbud vil ikke bli oppfattet som en del av kom­munen i dette prosjektet. Tjenester som ut­føres av pårørende eller frivillige vil ikke bli oppfattet som en del av de kom­munale tjenes­tene i dette prosjektet.

Andre forhold

Selv om det ikke er sentralt i dette prosjektet, er det viktig å være oppmerksom på at store deler av helsetjenesten har økende oppmerksomhet på brukermedvirkning. Det er ønskelig med vur­dering av brukermedvirkning også når det gjelder samhandling. Imidlertid vil vi kun inkludere dette i den grad det er nevnt i stu­diene. Man kan tenke seg at et ledd i samhandlingen er at pa­sienter og pårørende i større grad skal kunne bidra til at overgang fra sykehus til kommune­helsetjenesten blir best mulig.   

Scopingsøk

Dette prosjektet omfatter mange uklare begreper som kan medføre at litteratursøket blir upre­sist og dermed svært omfattende. Vi gjennomførte et scopingsøk i forbindelse med priorite­ringen av bestillingen hvor noen av begrepene ble brukt, f eks sykehus og kommune­helse­tje­neste, eller utskrivning og kronisk sykdom. Dette søket resulterte i veldig mange artikler i in­ter­nasjonale data­baser. Vi identifiserte også mange rapporter fra Kunn­skapssenteret. Det viste seg at denne litteraturen ikke besvarte vår problem­stilling fordi minst et av inklusjons­kri­teriene manglet. Samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten gjaldt ikke ut­skrivning av kronisk syke pasienter, eller studier av utskrivning av pasienter med kronisk sykdom hadde ikke inkludert kommune­helse­tjenesten.

For å anslå omfanget av aktuell litteratur, og dermed også arbeidsmengden i pro­sjektet, har vi gjort to utvidede scopingsøk. I det ene søket tok vi utgangspunkt i sam­hand­lings­begrepet, og i det andre søkte vi på kombinasjonen av sykehus og kommunehelsetjenesten. Begge ble av­gren­set til utskrivning og kroniske syk­dom­mer. Når alle disse inklusjonskriteriene skal være tilstede, ser det ut til at antall artikler reduseres kraftig. Vi fant at selv om det er mye litteratur om sam­hand­ling, så er det langt mindre litteratur som omhandler samhandling om utskrivning av pa­si­enter med kronisk sykdom.

Hvis det allikevel skulle vise seg at antallet artikler til dette prosjektet blir svært stort, vil vi pri­oritere kroniske syk­dom­mer med høy prevalens i den norske befolkningen. Siden vi ønsker å kartlegge alle gjennom­førte samhandlingstiltak, ønsker vi å unngå å måtte prioritere mellom disse.

Oppsummering

Vi vil identifisere systematiske oversikter som undersøker effekt av samhandling mellom syke­hus og kom­mu­ne­helsetjenesten i forbindelse med utskriving av pasienter med kronisk sykdom. Studier av pa­si­en­­ter med alle typer kroniske sykdommer er aktuelle. Sam­handl­ings­til­takene kan være av ad­mi­nis­trativ art, eller knyttet til behandling eller opplæring. Utfallsmålene kan være knyt­tet til pasienten som for eksempel livskvalitet, opplevelse av be­handlingskvalitet samt helse­relaterte utfall, men også til sykehuset eller kom­munehelsetjenesten som f eks bruk av res­surser, sam­handlingskvalitet, kompetanseutvikling eller reinnleggelser. For å klassifisere som samhandling i dette prosjektet må tiltaket dokumentere hvordan sam­hand­ling fant sted. Vi vil inklu­dere stu­dier hvor minst én representant for sykehuset sam­hand­ler med minst én re­pre­sen­tant for kom­munehelse­tjenes­ten, men det kan også være avdelinger eller større en­heter som del­tar i sam­handlingstiltaket. Vi vil notere om bruker/pasient/pårørende var part i samhand­lingen.

Metoder og arbeidsform

Populasjon    

Pasienter med kronisk sykdom, herunder også psykiske lidelser, barn og voksne med medfødte skader som trenger medisinsk behandling.

Intervensjon 

Alle konkrete tiltak hvor sykehus og kommune­helse­tje­nes­ten samhandler knyt­­­tet til utskrivning av pasienter med kronisk sykdom. Slike intervensjoner kan omfatte ad­mi­nistrasjon, pasientbehandling, opplæring av per­sonell gjen­nom samar­beids­møter, informa­sjon, indivi­duell plan, elektronisk epikrise osv. Det skal være dokumentert at samhandling skjer mellom minst én re­pre­sentant for syke­huset og minst én representant for kom­mune­helse­tjenes­ten.

Sammenligning

Utskrivning fra sykehus hvor ikke både sykehuset og kommunehelsetjenesten deltar i konkrete samhandlingstiltak, eksempler er gitt under intervensjon.

Standard utskrivning hvor samhandling ikke er beskrevet.

Annen type samhandling enn intervensjonen.

Utfallsmål

Pasientutfall: Pasientens funksjonsnivå, behandlingsutfall, uønskede hendel­ser, tilfredshet hvor også forutsig­bar­het kan inngå, samt livs­kvalitet, men også mortalitet og syk­doms­spe­si­fikke indikatorer. For noen grupper pasien­ter vil det være pårø­ren­des til­freds­het og forutsigbarhet som er sentralt, og det vil være pårørende som rap­porterer om pasientenes funksjonsnivå etc.

Organisatoriske utfall: Liggetid i syke­hus, re­inn­leggelser, ressursbruk. Mål på samarbeid, effektivitet og arbeids­miljø. Kompe­tanse­utvikling/læring både i kommunehelsetjenesten og på sykehuset.

Studiedesign

Systematiske oversikter av høy kvalitet.

Hvis det blir nødvendig å lage egen systematisk oversikt vil vi inkludere primær­studier av følgende design: ran­do­misert kon­trollert studie (RCT), klinisk kon­­­trollerte studier (CCT), kontrol­lerte før- og etter studier (CBA), avbrutte tidsserie­ana­lyser (ITS)

Språk

Ingen begrensninger i søket. Hvis vi identifiserer publikasjoner på andre språk enn engelsk, tysk og de skandinaviske, vil vi vurdere å oversette disse. Eventuelle studier på andre språk enn de vi oversetter vil refereres i en egen liste.

Eksklusjon.   

Sykehus omfatter ikke poliklinikk, da betraktes pasienten som ikke inn­skre­vet ved sykehuset. Dagpasienter faller også utenfor. Leger ansatt i andre deler av spesialisthelsetjenesten enn sykehus. Private institusjoner vil ikke oppfattes som en del av kommune­helse­tjenesten, hvis de kun får kommunale tilskudd og ellers ikke faller inn under kommunal administrasjon. Samhandling med fami­lie/på­rørende og med frivillige. Utskrivning fra opptreningsinstitusjoner, dette oppfattes som en del av kommunehelsetjenestens oppgaver.

Tiltak som tilrettelegger for samhandling, f eks utarbeidelse av regelverk og avtaler for samhandling.

En søkestrategi som omfatter inklusjonskriteriene vil bli utviklet i samarbeid med bibliotekar Malene W. Gundersen. Følgende databaser vil bli benyttet:

  • Medline
  • EMBASE
  • Cinahl
  • Cochrane Database of Syste­matic Reviews
  • Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL)
  • DARE
  • HTA

Vi vil systematisk gjennomgå alle identifisere referanser etter systematiske oversikter om ef­fek­ten av sam­hand­lings­tiltak mellom sykehus og kommunehelsetjenesten ved utskrivning av pa­si­en­ter med kronisk syk­dom. Hvis det fin­nes slike oversikter av god kvalitet og som er relevante for norske forhold, vil vi oppsummere og presentere disse. Finner vi ingen slike oversikter, vil vi selv lage systemtiske oversikter som besvarer spørsmålet om effekt av samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten for utskrivning av pasienter med kronisk sykdom. Dersom vi utfører egne systematiske oversikter vil vi benytte inklusjonskriteriene som er spesifisert. De identifiserte primærstudiene vil i forbindelse med kvalitets­vur­de­ringen vurderes for relevans for norske forhold, og selv om de vil bli ekskludert fra rapporten, vil de bli presentert på egen liste.

To personer (Hilde H. Holte og Ingeborg B. Lidal) vil uavhengig av hverandre gjennomgå alle titler og sam­men­drag. Artikler som blir vurdert som relevante vil bli vurdert i fulltekst i hen­hold til inklu­sjons­kriteriene.

Inklusjonskriterier

Utvelgelse og kvalitetsvurdering

Utvelgelse og kvalitetsvurdering av tilgjengelig litteratur vil bli utført av to personer uavhengig av hverandre. Ved uenighet vil vi konferere med en tredje person. Mulige relevante oversikter velges ut fra tittel og sammendrag, deretter i fulltekst, etter inklusjonskriteriene over. Utvalgte oversikter kvalitetsvurderes ved hjelp av Kunnskapssenterets sjekkliste for systematiske over­sikter. Eventuelle primærstudier kvalitetsvurderes etter Risk of Bias-tabellen i Cochrane Hand­book (http://www.cochrane.org/training/cochrane-handbook). Kvaliteten på den samlede do­ku­mentasjonen for hvert av utfallsmålene vil bli vurdert ved hjelp av GRADE. Graderingen gir en vurdering av hvilken tillit vi har til resultatene som blir presentert i studiene. Vi beskriver kvaliteten som høy, middels, lav eller svært lav.

Data-ekstraksjon og analyse

Uthenting av resultater fra inkluderte studier vil gjøres som et samarbeid mellom to personer. Ved uenighet trekkes inn en uavhengig person. Oversiktene vil sorteres etter problemstilling og etter hvilke sammenligninger som er gjort. Vi vil trekke ut data for forfatter, tittel, dato for lit­teratursøket, antall studier i oversikten, antall deltager i studiene, populasjon, intervensjon, kon­trollintervensjon, og utfall. Resultatdata vil bli hentet ut i den formen de er presentert i over­sikten. Hvis sammenligninger, populasjoner eller hva som er målt som utfall er for for­skjel­lige til at det er hensiktsmessig å gjøre en metaanalyse, vil vi gjøre en deskriptiv analyse på bakgrunn av data sammenstillet i tabeller i de(n) systematiske oversikten(e) vi lager.

For en detaljert beskrivelse av Kunnskapssenterets arbeidsform henviser vi til vår metodebok som finnes på våre nettsider: http://www.kunnskapssenteret.no.

Sluttdato.

Sannsynlig sluttdato er 19.12.2012.

Publikasjon/formidling

Sluttproduktet er en eller flere Kunnskapssenter-rapporter. Antallet vil være avhengig av hvordan det viser seg at det er mulig å forholde seg til den litteraturen som identifiseres. Hvis det viser seg at det blir svært heterogene tiltak og pasientgrupper, kan det være aktuelt å skille dette i ulike rapporter.

Målgruppen for prosjektet er alle som er berørt av samhandlingsreformen.

Rapporter vil bli publisert på Kunnskapssenterets hjemmesider.

Referanser/litteratur 

    (1)   Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen. Oslo: Departementenes servicesenter; 2009 Jun. Report No.: St.meld. nr. 47 (2008-2009).

    (2)   Forskrift om prioriterings av helsetjenester, rett til nødvendig helsejhelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemd, FOR 2000-12-01 nr 1208 Prioriteringsforskriften, Forskrift om prioriterings av helsetjenester, rett til nødvendig helsejhelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemd, (2000).

    (3)   Lov om helsetjenesten i kommunene, Lov 1982-11-19 nr 66 Kommunehelsetjenesteloven, Lov om helsetjenesten i kommunene, (1982).

    (4)   Vedtekter for Helse Sør-Øst RHF,  Vedtekter for Helse Sør-Øst RHF, (2007).

    (5)   Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., LOV 1999-07-02 nr 61 Spesialisthelsetjenesteloven, Lov om spesialisthelsetjenesten m.m., (1999).

    (6)   Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, FOR 1998-12-16 nr 1447 Forskrift om utskrivningsklare pasienter, Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, (1998).

    (7)   Seierstad TØ, Holmeide AM, Eimot M. Utskrivningsklare pasienter - Hvem er de og hvor hører de hjemme? Oslo: Analysesenteret; 2010 Aug.

    (8)   WHO.  1-1-2011. Ref Type: Online Source

    (9)   Brandal M, Alstad S. Prosjekt: "habilitering av barn og ungdom med kronisk sykdom".  St. Olavs hospital, Barne- og ungdomsklinikken; 2008.

  (10)   Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdragsdokument 2011 Helse Sør-Øst RHF.  2011 Jan.


Utskrift

IN ENGLISH

Discharging chronically ill patients, what are the effect of collaboration between hospital and primary health care?

Summary:

Coordination of services between hospitals and the primary health care is emphasized in the Coordination Reform (”Samhandlingsreformen”). Our aim is to critically review literature that evaluates the effect of a defined coordinated action between hospitals and the primary health care, and the specific action must be targeted to the discharge of chronically ill patients. Effects of the coordinated action that will be reported are related to patient outcomes, e.g. the impact on health and level of satisfaction, to the health services, e.g. resource use, length of stay or readmissions, or to skill development and working conditions both at hospitals and in the primary health care.