Prosjekt: Personell og pasientsikkerhet

Prosjektplan utarbeidet  28.01.2009
Sist oppdatert 21.10.2009

Kort beskrivelse/sammendrag
Prosjektet er et samarbeid mellom Kunnskapssenteret og Norsk Sykepleierforbund (NSF). Kunnskapssenteret har det forskningsmessige ansvaret i en norsk ”satellitt” av den EU-finansierte, internasjonale studien RN4CAST. Den internasjonale studien omfatter elleve europeiske land, og NSF har fått adgang til å delta i prosjektet med selvstendig finansiering
(se nettsiden http://www.rn4cast.eu/).

Bakgrunnen for RN4CAST er prognoser for en kommende internasjonal mangel på helsepersonell, og behov for kunnskap om hvordan helsetjenesten kan planlegges for å ivareta pasientsikkerhet med slike framtidige utfordringer. Den norske studien har som mål å utvikle kunnskap om sammenheng mellom sykehusenes organisasjon, administreringen av sykepleieressurser og pasientsikkerhet i en norsk kontekst. Det skal samles data fra sykepleiere (arbeidsbetingelser, arbeidsmengde etc), om sykehusene de arbeider ved (administrative data) og pasientresultater (dødsfall, komplikasjoner etc). De innsamlete dataene skal disponeres av Kunnskapssenteret til bruk i forskning/publisering.

Prosjektkategori og oppdragsgiver
Produkt (programområde):  53- tiltak for å forbedre ledelse og organisasjon
Tematisk område:  21- spesialisthelsetjeneste generelt
Oppdragsgiver/bestiller: Internt prosjekt i samarbeid med Norsk sykepleierforbund

Mandat
Kunnskapssenteret skal bidra med kompetanse på surveymetodikk og behandling av registerdata. Gjenytelse er eierskap til innsamlete data, til bruk i utvikling og forskning.

Mål
Studiens overordnete mål er å videreutvikle typiske prognosemodeller (forecasting models) gjennom å inkludere variabler som arbeidsmiljø og personellets kvalifikasjoner.  Andre mål er å utvikle kunnskap om assosiasjoner mellom disse variablene på den ene siden og personellstabilitet, -produktivitet og pasientresultater på den andre siden. 

Bakgrunn
I arbeidet med å styrke pasientsikkerheten har oppmerksomheten i den senere tid skiftet retning fra individnivå og spesifikke intervensjoner til nivået av organisering og system i helsetjenesten.  I den nasjonale kvalitetsstrategien for kvalitetsforbedring i helsetjenesten er god ressursutnyttelse samt trygge og sikre tjenester kjennetegn på gode tjenester(1). Med en andel på 46 % av alle årsverk i spesialisthelsetjenesten er sykepleiere en vesentlig ressurs i denne sammenhengen(2). Internasjonale organer har slått fast at dynamikken mellom tilbud og etterspørsel av sykepleiere er en eksisterende utfordring, og at man i framtiden vil få en betydelig sykepleiermangel globalt. Slike prognoser bygger på endringer primært i alderssammensetningen i befolkningen, men også på endringer i arbeidsmarkedet, ved for eksempel økt migrasjon(3).

Sammenhengen mellom bemanning og arbeidsbetingelser i sykehus og pasientsikkerhet er et forskningsområde der aktiviteten er stor internasjonalt(4). Det er begrenset forskning på dette i de nordiske landene, men en finsk undersøkelse viser at sykepleiernes vurdering av arbeidsvilkår ikke bare påvirker jobbrelatert stress og jobbtilfredshet, men har betydning for pasienttilfredshet og forekomsten av uønskede hendelser(5). Sammenheng mellom forskjellige aspekter ved arbeidsmiljøet til ansatte i sykepleietjenesten og pasientresultater bekreftes i studier utenfor Skandinavia(6;7). Samtidig er det behov for mer kunnskap om hvilke typer pasientresultater som mest sannsynlig er assosiert med tiltak eller unnlatelser fra sykepleietjenesten og hvordan slike resultater best kan måles. For eksempel trykksår og urinveisinfeksjoner (8). Videre viser forskning på området at de sykehus som har en bedre kvalifisert arbeidskraft i sykepleietjenesten, har bedre pasientresultater, inkludert lavere risikojustert dødelighet(9-11)

Det er ikke undersøkt om disse funnene er gyldige for norske forhold. For framtidig helsetjenesteplanlegging er det behov for kunnskap om hvordan bemanning, rekruttering, jobbtilfredshet og pasientsikkerhet henger sammen, også i Norge. Resultatene vil gi en viktig beskrivelse av nå-situasjonen og være utgangspunkt for å ”overvåke” endringer i årene som kommer.

Metoder og arbeidsform
Innsamlede data skal være gyldig for 2009.

• Spørreskjemaundersøkelse til sykepleiere i sykehus med mer enn 90 senger:
• • ved medisinske eller kirurgiske avdelinger (postoperative og intensivposter inkludert)
  • i 20 % stilling eller mer 
  • i vikariat, fast eller midlertidig stilling
• Innsamling av administrative data for helseforetakene (f.eks. antall årsverk, antall pasientdøgn og liknende) fra registre som SSB/Samdata.
• Innsamling av data om pasientresultater (som dødelighet, infeksjoner, reoperasjoner) Norsk pasientregister (NPR) og andre aktuelle register
• Det kan bli behov for å supplere med data fra helseforetakene gjennom spørreskjema eller telefonintervju.

Etikk og personvern
Prosjektet er vurdert av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk som har konkludert med at prosjektet er samfunnsvitenskapelig forskning, og ikke omfattes av helseforskningsloven.

Norsk samfunnsvitenskapelig Datatjeneste har vurdert den planlagte datahåndteringen som tilfredsstillende etter kravene i personopplysningsloven. Alle innsamlete data er anonyme på forskers hånd, og resultater blir presentert på en slik måte at indirekte identifisering ikke er mulig.

Publikasjon/formidling
Resultater av undersøkelsen vil bli publisert som rapporter, artikler i fagtidsskrifter og vitenskapelige tidsskrifter og liknende. Presentasjoner i form av poster eller foredrag vil være aktuelt på nasjonale og internasjonale konferanser.

Status
Pilotundersøkelse ble gjennomført i mai/juni 2009.
Sykepleiersurvey startet 12. oktober 2009.

Referanser
 1.  Sosial- og helsedirektoratet -og bedre skal det bli! : en nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005.
 2.  Statistisk sentralbyrå. Emne:03 Helse, sosiale forhold og kriminalitetTabell:03720: Spesialisthelsetjenesten, regnskap. Kostnader, etter kostnadstype og funksjon   oppdatert 2007 . Tilgjengelig fra: http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/.
 3.  Organisation for Economic Co-operation and Development. The Looming Crisis in the Health Workforce. How can OECD countries respond? Paris: Organisation for Economic Co-operation and Development; 2008.
 4.  Kane RL, Shamliyan TA, Mueller C, Duval S, Wilt TJ. The Association of Registered Nurse Staffing Levels and Patient Outcomes: Systematic Review and Meta-Analysis. Med Care 2007;45(12):1195-204.
 5.  Tervo-Heikkinen T, Kvist T, Partanen P, Vehvilainen-Julkunen K, Aalto P. Patient satisfaction as a positive nursing outcome. J Nurs Care Qual 2008;23(1):58-65.
 6.  Aiken LH, Clarke SP, Sloane DM, Sochalski J, Silber JH. Hospital nurse staffing and patient mortality, nurse burnout, and job dissatisfaction. JAMA 2002;288(16):1987-93.
 7.  Needleman J, Kurtzman ET, Kizer KW. Performance measurement of nursing care: state of the science and the current consensus. Med Care Res Rev 2007;64(2 Suppl):10S-43S.
 8.  Griffiths P, Jones S, Maben J, Murrells T. State of the art metrics for nursing: a rapid appraisal. London: National Nursing Research Unit, King's College London; 2008.  Tilgjengelig fra: http://www.kcl.ac.uk/content/1/c6/04/32/19/Metricsfinalreport.pdf.
 9.  Aiken LH, Clarke SP, Cheung RB, Sloane DM, Silber JH. Educational levels of hospital nurses and surgical patient mortality. JAMA 2003;290(12):1617-23.
 10.  Estabrooks CA, Midodzi WK, Cummings GG, Ricker KL, Giovannetti P. The impact of hospital nursing characteristics on 30-day mortality. Nurs Res 2005;54(2):74-84.
 11.  West MA, Borrill C, Dawson J, Scully J, Carter M, Anelay S, et al. The link between the management of employees and patient mortality in acute hospitals. International Journal of Human Resource Management 2002;13(8):1299-310.