Intensiv trening/habilitering til barn med medfødt og ervervet hjerneskade

Bakgrunn
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering om effekten av intensiv trening/habilitering av barn med medfødt og ervervet hjerneskade.

Problemstilling
Hva viser forskning om effekt av intensiv trening/habilitering for barn med hjerneskade?

Metode
Vi søkte systematisk etter litteratur i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene beskrivende.

Resultat
Vi har oppsummert resultatene fra syv systematiske oversikter og 20 enkeltstudier.

Oppsummeringen viste at Constraint Induced (Movement) Therapy (CIMT/CI) muligens bedret håndfunksjonen litt mer hos barn med spastisk unilateral CP, enn vanlig oppfølging. Det er stor usikkerhet knyttet til resultatene. Videre viste oppsummeringen at opplæring av foreldre i målrettet habilitering (tidlig intervensjon) muligens bedret motoriske og kognitive ferdigheter mer hos barn med eller i fare for å utvikle hjerneskade, enn vanlig oppfølging. Dokumentasjonsstyrken varierte mellom moderat og lav.

Per i dag vet vi ikke om intensiv trening av bevegelsesrelaterte kroppsfunksjoner, intensiv språktrening, intensiv trening av oppmerksomhet og hukommelse, intensiv trening av aktiviteter som inngår i dagliglivet eller om behandlings-og treningsprogram som tilbys i Norge (som Petø, Vojta, Bobath), er bedre enn andre trenings- og habiliteringstiltak i henhold til inkluderte utfallsmål. Dokumentasjonsgrunnlaget var heterogent, studiene hadde få deltagere og betydelige metodiske svakheter.

Vi har ikke funnet systematiske oversikter eller kontrollerte studier som har evaluert effekten av utenlandske program som Advanced Bio-Mechanical Rehabilitation (ARB), Institute of Human Potential program (IAHP/Doman), Family Hope program og Kozijavkin-metoden.  Det betyr at vi ikke vet noe om effekten av disse programmene.

Konklusjon
Samlet dokumentasjon viste at kun CIMT/CI og tidlig intervensjon muligens var litt bedre enn vanlig trening/habilitering til barn med hjerneskader. Det er usikkerhet knyttet til resultatene. For de andre intensive tiltakene som er evaluert i rapporten, vet vi ikke per i dag om de er bedre enn vanlige trenings/habiliteringstiltak i henhold til inkluderte utfallsmål. Det er behov for mer og bedre forskning innen dette feltet generelt, og spesielt knyttet til de utenlandske programmene.