TNFα-hemmere ved inflammatorisk tarmsykdom

Bakgrunn
Pasienter med de inflammatoriske tarmsykdommene ulcerøs kolitt og Crohns sykdom har behov for livslang oppfølging og behandling. Tradisjonell behandling har varierende effekt og kan gi alvorlige bivirkninger. Det er utviklet biologiske legemidler som blokkerer spesifikke molekylære trinn som er viktige i sykdomsutviklingen. Tumornekrosefaktor-alfa (TNFα) er et proinflammatorisk cytokin med en sentral rolle i den inflammatoriske prosess ved inflammatorisk tarmsykdom. Et legemiddel som hemmer dette cytokinet kan derfor være til nytte for pasienter med ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Denne rapporten omhandler TNFα-hemmerne infliximab (Remicade®), adalimumab (Humira®), etanercept (Enbrel®) og certolizumab pegol (Cimzia®).

Metode
Vi har systematisk gjennomgått og kritisk vurdert kunnskapsgrunnlaget for effekt og sikkerhet ved bruk av TNFα-hemmere. Vi har også foretatt en helseøkonomisk vurdering. Kunnskapsgrunnlaget er funnet ved systematiske litteratursøk i Cohcrane Library, Medline, Embase PubMed og NHS Economics Evaluations Database.
For vurdering av effekt og sikkerhet har vi basert oss på systematiske oversikter. For å få med de siste resultatene har vi supplert med nyere randomiserte kontrollerte studier publisert etter at de systematiske oversiktene gjorde sine litteratursøk.

Resultater
Hos pasienter med ulcerøs kolitt var infliximab mer effektiv enn placebo for å oppnå sykdomsforbedring. Respons og remisjon er målt etter behandling opp til 54 uker. Infliximab gir større andel pasienter med endoskopisk remisjon enn placebo. Ingen av de andre TNFα-hemmerne vurdert i denne rapporten er prøvd ut på ulcerøs kolitt. Hos pasienter med Crohns sykdom var infliximab, adalimuab og certolizumab mer effektive enn placebo som induksjonsbehandling (1-3 administreringer av legemiddel eller placebo). Det er også vist at hos de pasienter som responderer på induksjonsbehandling så er vedlikeholdsbehandling med infliximab, adalimumab og certolizumab bedre enn placebo i å opprettholde responsen. Infliximab er vist å være bedre enn placebo for å oppnå lukking av fistler.

Datagrunnlaget for etanercept ved Crohns sykdom er svært begrenset. Det gir ikke holdepunkter for å hevde at etanercept har effekt ved behandling av Crohns sykdom. I et systematisk litteratursøk fant vi fire økonomiske evalueringer. Alle studiene var fra utlandet og omhandlet infliximabbehandling av pasienter med Crohns sykdom.

Konklusjon
Infliximab gir sykdomsforbedring ved behandling av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Adalimumab og certolizumab har dokumentert effekt ved behandling av Crohns sykdom, mens studier på ulcerøs kolitt mangler. Det er for lite data tilgjengelig til å trekke konklusjoner om sikkerhet ved langtidsbehandling med TNFα-hemmere både for ulcerøs kolitt og for Crohns sykdom.

Basert på resultater fra utlandet synes infliximab ikke å være kostnadseffektiv som kontinuerlig behandling for pasienter med Crohns sykdom. Unntaket kan være pasienter med god og langvarig respons. Det er manglende data for ulcerøs kolitt og for de andre TNFα-hemmerne.