Rehabilitation of breast cancer patients

Brystkreft rammer årlig i underkant av 3000 kvinner i Norge. Tidlig diagnostisering og behandling gjør at flere enn før overlever denne kreftformen, men også at flere opplever bivirkninger. Etter behandlingen kan pasienter oppleve kronisk tretthet (fatigue), konsentrasjonsproblemer, nedsatt skulderbevegelighet, vektøkning og lymfødem. Det er også rapportert om høyere forekomst av angst og depresjoner enn før.  I denne rapporten vurderer vi hvor godt dokumentert effekten er av ulike tiltak for å rehabilitere pasienter med brystkreft.

Resultater
De fleste av de 46 randomiserte kontrollerte studiene som vi inkluderte, vurderte effekt av enkelttiltak (fysioterapi fysisk aktivitet, ulike psykososiale tiltak eller ernæring). Fem studier undersøkte tiltak fra komplementære tiltak mens tre studier undersøkte effekten av sammensatte tiltak. Studiene var svært forskjellige og resultatene kunne derfor ikke sammenstilles i meta-analyser. Studiene viste at:

- Det er fortsatt usikkert om manuell lymfedrenasje gir noen ytterligere effekt ut over generell behandling med kompresjonsbandasje.

- Fysisk aktivitet etter primær behandling ser ut til å motvirke fatigue og bedre livskvaliteten hos pasientene.

- Studiene som så på fysisk aktivitet under primær kreftbehandling var veldig forskjellige og ingen konklusjon kan trekkes.
- Fysisk aktivitet ser ikke ut til å påvirke utvikling av lymfødem.
- Kognitiv terapi etter brystkreftbehandling gir bedre livskvalitet.
- Det er for lite dokumentasjon ennå til å si noe om effekten av de andre psykososiale tiltakene.
-Det er behov for flere studier som ser på rehabiliteringsprogrammer innen ernæring, komplementære og sammensatte tiltak.

Konklusjon
Det er begrenset dokumentasjon om effekten av ulike rehabiliteringstiltak for brystkreftpasienter. Fysisk aktivitet og kognitiv behandlingsterapi ser ut til å bedre livskvaliteten. Fysisk aktivitet ser ut til å motvirke fatigue og ser ikke ut til å påvirke nivået av lymfødem. Det er behov for flere randomiserte studier om effekten av rehabiliteringstiltak for å minske fysiske og psykiske ettervirkninger av sykdom og behandling.  Det er behov for å se på både hvilket innhold, tidspunkt i forløpet og lengde på tilbudet som brystkreftpasientene har best nytte av.  Få av de inkluderte studiene har pasienter som har gjennomgått de nye behandlingsformene som gis til dagens brystkreftpasienter.  Nye studier bør også utformes for å finne undergrupper av brystkreftpasienter som spesielt trenger fysisk og/eller psykisk oppfølging.