Misoprostol ved igangsetting av fødsel

Bakgrunn
Det fødes ca 55 000 barn i Norge hvert år. For noen er det nødvendig med kunstig igangsetting av fødsel. Ved medikamentell igangsetting brukes misoprostol og dinoproston både ved modning av livmorhalsen og ved igangsetting av fødsel, mens oxytocin bare brukes som fødselsinduksjonsmiddel der livmor er vurdert som moden. Statens helsetilsyn har bedt Kunnskapssenteret om en systematisk kunnskapsoppsummering av effekt og sikkerhet ved bruk av misoprostol til igangsetting av fødsel.

Metode
Arbeidet ble utført som en oppsummering av systematiske oversikter. Vi søkte etter systematiske oversikter i følgende databaser: The Cochrane Library, CRD, Ovid Medline og Embase. Alle inkluderte systematiske oversikter ble kritisk vurdert med hensyn til kvalitet, samt at det ble utført en vurdering av dokumentasjonsgrunnlaget for enkelte utfall/endepunkter.

Det er i tillegg utført en vurdering av juridiske aspekter knyttet til bruk av misoprostol til induksjon av fødsel.

Resultater
Vi inkluderte fem systematiske oversikter som oppfylte inklusjons­kriteriene. I de systematiske oversiktene var misoprostol gitt vaginalt, oralt, sublingvalt og buccalt. Misoprostol ble benyttet i ulike doser og doseintervaller fra studie til studie.

Hovedfunnene i denne kunnskapsoppsummeringen var at oral og vaginal administ­rasjon av misoprostol var minst like effektiv som dinoproston i å indusere fødsel innen 24 timer. Det kan forekomme flere bivirkninger slik som overstimulering av livmoren både med og uten endring i fosterets hjertefrekvens.

Konklusjon
Det kan se ut som sikkerhet i noe større grad enn effekt varierte med dose misoprostol som ble gitt. For sublingval og buccal administrasjon er datagrunnlaget så lite at vi ikke sikkert kan trekke konklusjoner om effekt og sikkerhet.