Formaliserte konsensusprosesser, veiledning ved vanskelige valg?

Indikatorer er en kilde til kunnskap om pasientsikkerhet. Hvilke indikatorer man velger å benytte avgjør hvilket bilde som blir tegnet. Hvordan valg av indikatorer foregår og blir dokumentert er derfor viktig informasjon når man skal forstå og tolke det bilde som indikatorene gir.

Flere land og internasjonale organisasjoner benytter en eller annen form for formaliserte konsensusprosesser i utvikling og valg av kvalitetsindikatorer for helsetjenesten. I dette notatet ser vi nærmere på prinsippene bak konsensusprosesser og beskriver en amerikansk metode og to europeiske verktøy som er blitt brukt til dette formålet.

I Norge er det liten tradisjon for å benytte formaliserte konsensusprosesser for å dokumentere valg av indikatorer. Ved å bygge på de erfaringer som andre land og organisasjoner har gjort på dette feltet kan man ved relativt enkle midler ta dette verktøyet i bruk. Både ved utvikling av medisinske kvalitetsregister og nasjonale indikatorer kan konsensusprosesser benyttes. Det vil i første omgang medføre en del ekstra kostnader, men på sikt vil kunnskapsgrunnlaget bedres og en vil spare tid både ved utvikling og validering av indikatorer.

Dokumentasjonen av konsensusprosesser gir fyldig informasjon om den enkelte indikator og hvordan den blir vurdert av et fagmiljø. Styrker og svakheter ved indikatoren blir dokumentert og er viktig bakgrunnsinformasjon i fortolkning av indikatorer når den blir benyttet. Kostnader ved datainnsamling kan føre til at en indikator ikke velges, og er viktig informasjon når man skal forstå helheten av informasjon om et indikatorsett. Åpenhet om valg og konsekvensene av dem er et viktig ledd i å bedre forståelsen og nytten av kvalitetsindikatorer for helsetjenesten.

Notatet er et resultat av arbeidsgruppens arbeid, og anbefalingene er uttrykk for synspunktene til arbeidsgruppens medlemmer.