Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Vurdering av effekt av profylaktiske HPV-vaksiner

Bakgrunn
Det er identifisert over 120 undergrupper av humant papillomavirus (HPV), og de ulike typene er klassifisert med nummer etter hvert som de er oppdaget. Det er identifisert minst 14 HPV-typer med kreftfremkallende egenskaper. Vedvarende infeksjon med HPV er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for utvikling av livmorhalskreft.

HPV-16 og HPV-18 påvises hos 70 % av kvinner med livmorhalskreft, mens lavrisikotypene HPV-6 og HPV-11 påvises i 90 % av alle kjønnsvorter. HPV er vanlig forekommende hos seksuelt aktive kvinner, og de aller fleste infeksjonene går over av seg selv og etterlater ingen celleforandringer eller kjønnsvorter. Hos noen få blir infeksjonene vedvarende og da er risikoen for utvikling av celleforandringer større.

Det er til nå utviklet to vaksiner mot humant papillomavirus, Gardasil® og Cervarix®. Begge vaksinene er typespesifikke, og begge er rettet mot de to genotypene som har årsakssammenheng til de fleste tilfellene av livmorhalskreft i store deler av verden, type 16 og 18. Gardasil inkluderer i tillegg to genotyper (6 og 11) som har sammenheng med kjønnsvorter.

Metode
Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført etter internasjonalt anerkjente prinsipper. Det er foretatt en systematisk gjennomgang av publisert vitenskapelig litteratur basert på et systematisk litteratursøk.

Resultater
Totalt er ti randomiserte kontrollerte studier inkludert i foreliggende rapport, hvorav to er oppfølgingsstudier. Det er totalt mer enn 5000 pasienter inkludert. Studiene viste god HPV typespesifikk vaksineeffekt på å forebygge insident/vedvarende infeksjon, samt cytologiske og histologiske effektmål. Med hensyn til histologiske effektmål har rapporten et svakt kunnskapsgrunnlag. Ingen av studiene rapporterte om alvorlige vaksinerelaterte bivirkninger. De fleste deltakerne både i intervensjons- og kontrollgruppen opplevde milde forbigående symptomer som smerte, hevelse og irritasjon ved injeksjonsstedet.

Konklusjon
Studiene viste god HPV typespesifikk vaksineeffekt innen det tidsintervallet som er undersøkt. Oppfølgingstiden er kort (< 4 år) og det kan ikke trekkes konklusjoner om varigheten av vaksineeffekten. Behovet for boosterdoser er således ikke klarlagt. Det blir viktig å få mer kunnskap om langtidseffekten av vaksinene på flere endepunkt som er diskutert i rapporten.