Effectiveness of interventions designed to reduce the prevalence of female genital mutilation/cutting

Bakgrunn
I november 2008 gav Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NOKC) i oppdrag å utføre en systematisk kunnskapsoppsummering av effektiviteten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse. Oppsummeringen skulle besvare spørsmålet: Hva er effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse sammenlignet med ingen eller annet tiltak?

Metode
Vi søkte systematisk etter relevant litteratur i internasjonale databaser, i databaser til internasjonale organisasjoner som driver prosjekter om kjønnslemlestelse, og i referanselistene til kunnskapsoppsummeringer og de inkluderte studiene. Vi valgte ut studier som oppfylte våre predefinerte inklusjonskriterier og brukte sjekklister for å vurdere den metodiske kvaliteten til studiene. Vi oppsummerte resultatene i tabeller og beregnet effektestimat (justert absolutt risikoforskjell og relativ risiko) for utfall som hadde før- og etterskår for både intervensjons- og kontrollgruppene.

Resultater
Vi inkluderte og oppsummerte resultatene for seks kontrollerte før-og-etter studier. Alle var gjennomført i afrikanske land og sammenlignet et tiltak med ingen tiltak (med unntak av én studie som inkluderte en utdanningsmodul). Det var stor variasjon i forekomst, etnisitet, religion og utdanning blant disse stedene.  Alle studiene ble vurdert å ha lav kvalitet etter to forskjellige kvalitetsvurderingssystemer, og kvaliteten på evidensen var lav. Effektestimatene tyder på at 1) trening av helsepersonal muligens ikke gav noen forbedringer av kunnskaper om eller holdninger til kjønnslemlestelse; 2) undervisning av kvinnelige studenter kan muligens ha ført til litt økt kunnskap om kjønnslemlestelse; 3) sammensatte samfunnsaktiviteter kan muligens ha økt andelen deltakere som hadde holdninger og intensjoner om å oppgi kjønnslemlestelse; 4) samfunn 'empowerment' gjennom undervisning kan muligens ha minsket andelen mødre som rapporterte omskjæring av datter og økt andelen deltakere som hadde kunnskaper om følger av kjønnslemlestelse, og som følte anger over å ha omskåret datter. Imidlertid påvirker den lave kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget tolkningen av resultatene og reiser tvil om gyldigheten av funnene.

Konklusjon
Det mangler dokumentasjon av høy kvalitet når det gjelder effekten av tiltak for å redusere forekomsten av kjønnslemlestelse og kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig for å dra sikre konklusjoner. De førstegenerasjonsstudier som er oppsummerte her er informative men det er et presserende behov for ytterligere studier. Slike andregenerasjonsstudier bør være randomiserte eller minimum sikre lignende fordeling av prognostiske faktorer i tiltaks- og sammenligningsgruppene; være langsiktige for å sikre levedyktighet og reliabel måling av forekomst; ta i betraktning regional, etnisk, sosial og demografisk variasjon i utøvelsen av kjønnslemlestelse; fokusere på forekomst – bedømt ved fysisk undersøkelse – atferd og intensjoner; og tverrfaglige, gjerne gjennom internasjonale samarbeid på flere felter.