Psykososiale tiltak ved kriser og ulykker

Bakgrunn
Denne rapporten er del to av en kunnskapsoppsummering om effekter av psykososiale tiltak ved kriser, katastrofer og ulykker, og ble bestilt av Sosial- og helsedirektoratet i september 2004.

Problemstilling
Virker psykososiale tiltak iverksatt inntil ett år etter ulykker og kriser på traumerelaterte psykiske lidelser og funksjonssvikt?

Metode
Vi søkte systematisk i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier etter gitte kriterier, vurderte den metodiske kvaliteten ved hjelp av sjekklister, og oppsummerte resultatene.

Ut fra søkene inkluderte vi 10 systematiske oversikter, 29 randomiserte kontrollerte studier (RCTer) og 10 ikke-randomiserte effektvurderinger. De systematiske oversiktene og de ikke-randomiserte effektvurderingene har vi kun beskrevet, mens vi har analysert RCTene grundigere.

De 29 relevante RCTene var publisert i til sammen 34 forskjellige artikler, og omhandlet blant annet psykologisk debriefing(PD), kognitiv atferdsterapi (CBT), gruppetiltak, rådgivningsprogram og tiltak rettet mot traumatiserte barn.

Resultater
Metaanalyser viste at PD ikke virker bedre enn ikke å gjøre noe. Effekten av PD var målt med utfallene posttraumatisk stresslidelse (PTSD), posttraumatiske stressymptomer, angst og depresjon etter 3-6 måneder og 1-3 år.

Videre viste metaanalysene at CBT virker bedre enn andre behandlinger og bedre enn ikke å tilby behandling. Pasienter som fikk CBT hadde halvparten så stor risiko for å ha en PTSD-diagnose etter 3-6 måneder som kontrollgruppene. Etter 9 måneder var risikoen en tredjedel så stor, og etter 3-4 år en fjerdedel så stor som i kontrollgruppen.

For andre relevante tiltak fant vi for lite god forskning til at vi kan vurdere nytteverdien av tiltakene.

Konklusjoner

1. Kognitiv atferdsterapi i fire uker eller mer kan forebygge traumerelaterte psykiske lidelser
2. Psykologisk debriefing har ingen dokumentert nytte