Examining the Global Health Arena: Strengths and Weaknesses of a Convention Approach to Global Health Challenges

I juni 2009 fikk Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i oppdrag av Helsedirektoratet å sammenstille og analysere eksisterende litteratur som tar opp sterke og svake sider ved en global helsekonvensjon som svar på de globale helseutfordringer. Denne rapporten er et svar på dette oppdraget.

Formålet med rapporten er å bidra til å løse utfordringene knyttet til dårlig helse blant verdens fattigste befolkninger. Som sådan representerer den et initiativ fra norsk forvaltning for å informere nasjonale og internasjonale myndigheter om styrker og svakheter ved en global helsekonvensjon som tilnærming for å strukturere den internasjonale satsningen på global helse.

Rapportens hovedbudskap er:

Den økende gjensidigheten og avhengigheten i det globale samfunnet medfører at helse i verdens fattigste og mest marginaliserte befolkninger er et påtrengende problem for alle nasjoner i verden.

Det er klare svakheter i det eksisterende internasjonale rammeverk for å sikre helse i klodens mest marginaliserte befolkninger, inkludert mangler i den rettighetsbaserte tilnærming til helseutfordringer (særlig helse som en menneskerettighet).

En global helsekonvensjon vil kunne representere et egnet instrument for å håndtere noen av de mest fastlåste problemene innenfor global helse, særlig:

• definere hva som menes med grunnleggende overlevelsesbehov
• oppstille av prinsipper for samarbeid, ansvarlighet, og fordeling av ressurser mellom aktører
• strukturere og koordinere finansiering av globale helseinvesteringer
• gi regler for tilgang til helsetjenester, inkludert krav til nasjonale prioriteringer med hensyn til tilbudet av helsetjenester

De mest fremtredende utfordringene kan særlig dreie seg om å mønstre internasjonal støtte til et sett med overnasjonale helsereguleringer, fremforhandle kompromisser mellom eksisterende aktører på den globale helsearena, samt å sikre WHOs støtte som samlingspunkt for relevante parter til en konvensjon, og som en tilrettelegger gjennom en eventuell vedtakelsesprosess.

---