Benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer

Bakgrunn
Benzodiazepin- og benzodiazepinlignende preparater benyttes i behandlingen av psykiatriske sykdommer som angstlidelser og søvnforstyrrelser, men også av muskelstramninger og krampetilstander. Forbruket er ganske utbredt i den vanlige befolkningen; salgstall svarer til et daglig forbruk av terapeutiske doser hos 4-5 % av befolkningen. Preparatene virker raskt og er lite toksiske. Benzodiazepiner er imidlertid ettertraktede som rusmidler og kan være med på å befeste eller forverre avhengighetsproblemer. Derfor må motforestillingene veies mot nytten. Benzodiazepiner forskrives først og fremst i allmennpraksis; der dekkes 80-90 % av forskrivningene. Denne rapporten går systematisk gjennom publisert vitenskapelig litteratur om bruk av benzodiazepiner i behandling av personer med rusmiddelproblemer.

Metode
Kunnskapsoppsummeringen er gjennomført etter internasjonalt anerkjente prinsipper. Utredningsgruppen gjennomgikk publisert vitenskapelig litteratur systematisk ut fra et litteratursøk gjennomført for perioden 1966-januar 2006.

Hovedfunn
I dokumentasjonsgrunnlaget inngår 38 studier; én systematisk oversikt, 33 randomiserte kontrollerte studier og fire observasjonsstudier. Kun to randomiserte kontrollerte studier involverer rusmisbrukere. De andre forsøkene er utført med kroniske brukere av benzodiazepiner (14 studier), friske frivillige som har en fortid med bruk av rusmidler (12 studier) og personer med alkoholmisbruk (6 studier). Rapporten dreier seg derfor hovedsakelig om personer med generelle rusvansker, og/eller et stabilt forbruk av benzodiazepiner i terapeutiske doser. Litteraturgjennomgangen fant ingen studier som undersøkte nytteeffekt av benzodiazepiner, heller ikke for de tradisjonelle indikasjonene (angst, søvnproblemer eller epilepsi) hos personer med rusmiddelproblemer. Overførbarheten til andre populasjoner er ikke vurdert. Studiene viste at benzodiazepiner fører til rusopplevelser og har potensial for avhengighet hos rusmisbrukere og hos kroniske brukere av benzodiazepiner. Forskningen viste også at benzodiazepiner reduserte psykomotorisk og kognitiv funksjon hos rusmisbrukere og kroniske brukere av benzodiazepiner. Vår kunnskapsoppsummering viser at selv om benzodiazepiner reduserte symptomer knyttet til alkoholabstinens, kan dette oppnås like bra med andre midler hvor det ikke er dynamisk samvirke i forhold til ruseffekt.

Konklusjon
Litteraturgjennomgangen fant ingen studier som undersøkte fordeler ved å bruke benzodiazepiner hos personer med rusmiddelproblemer. Vår oppsummering viser at benzodiazepiner gir negative effekter hos personer med rusmiddelproblemer. Benzodiazepiner brukt hos rusmisbrukere, som hos andre personer, har ruspotensial og avhengighetspotensial. Studiene som er oppsummert, viste også at benzodiazepiner reduserte psykomotorisk og kognitiv funksjon hos rusmisbrukere og kroniske brukere av benzodiazepiner. Disse ulempene er mindre uttalte ved bruk av oxazepam, og tilnærmet like hos de øvrige benzodiazepinene.