Betydningen av personellkompetanse for å bedre sosial deltakelse og aktivitet for brukere av kommunale hjemmetjenester

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over forskning som belyser effekten av bruk av personell med særskilt kompetanse i funksjonstrening og aktivisering for å oppnå sosial deltakelse og inkludering for brukere av kommunale hjemmetjenes­ter.

Oppsummering av resultatene:

Sosial deltakelse:
Det ser ut til at aktiviteter i grupper reduse­rer sosial isolasjon og ensomhet for eldre som bor hjemme eller i omsorgsboliger. Ergoterapeut (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet hos utskrevne slagpasienter.

Fysisk funksjon:
Tverrfaglige tiltak (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos eldre generelt. Ergoterapeut (hjemme) har trolig en liten, positiv effekt på fysisk funksjon hos slagpasienter og pasienter med leddgikt.

Livskvalitet:
Langtidsintervensjoner (individuell plan, tverrfaglig team) bedrer trolig livskvaliteten for de aller skrøpeligste eldre som selv ønsket å bo hjemme sammenlignet med å bo på sykehjem. 

Kvaliteten på tilgjengelig forskning er for lav til å avgjøre om fysioterapeut og tverrfag­lig team har effekt på sosial deltagelse og aktivitet for slagpasienter. Vi vet ikke effekten av personlig assistent for eldre og yngre brukere på sosial deltagelse og aktivitet.

Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter i internasjonale forskningsdatabaser. Vi valgte ut studier som oppfylte våre inklusjonskriterier, vurderte kvaliteten og oppsummerte resultatene.

Vi har bare identifisert systematiske oversikter innen rehabilitering og eldreomsorg og har ikke funnet oversikter som vurderte tiltak innen psykisk helsearbeid, rus- og avhengighetsarbeid. De fleste inkluderte oversiktene har fokusert på tiltak og ikke på personell, bare to av oversiktene omhandlet personell spesielt. Vi har identifisert studier av to yrkesgrupper med spesiell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering: ergoterapeuter og fysioterapeuter. Vi vet derfor lite om andre yrkesgrupper. I tillegg kommer personlig assistent, en gruppe som ikke har noen formell kompetanse i funksjonstrening og aktivisering. Flere av oversiktene inkluderte tverrfaglig tiltak og gruppetrening. Vi har her lite kunnskap om hvilket personell som ble brukt i de ulike tiltakene.

Oversiktene kan bare delvis besvare vår problemstilling. Det foreligger lite forskning om effekten av å bruke personell med spesiell kompetanse i kommunale hjemmetjenester. Vi har ikke funnet systematiske oversikter som vurderte denne typen tiltak innen psykisk helsearbeid og rus- og avhengighetsarbeid. Når det gjelder eldre ser det ut til at aktiviteter i grupper reduserer isolasjon og ensomhet. For slagpasienter har ergoterapi trolig en liten, positiv effekt på sosial deltakelse og aktivitet, men om dette gjelder for andre pasientgrupper vet vi foreløpig ikke.