Biologiske legemidler i behandling av tidlig leddgikt (revmatoid artritt)

Mellom 20 000 og 30 000 mennesker har leddgikt i Norge. Dette er en alvorlig kronisk sykdom som varig nedsetter funksjons- og arbeidsevne. Forskning har vist at man kan oppnå god effekt ved å behandle sykdommen tidlig med såkalte biologiske legemidler. Slike legemidler er imidlertid betydelig mer kostbare enn medikamentell behandling med konvensjonelle sykdomsmodifisernede legemidler, såkalte DMARDs. Kunnskapssenteret har derfor på oppdrag fra Norsk Revmatikerforbund oppsummert helseøkonomiske studier som sammenligner kostnader og effekter av disse behandlingene. Kunnskapssenteret har tidligere søkt etter studier om legemidlenes effekt og sikkerhet og publisert en separat rapport om dette (Kornør H, et al.  Rapport fra Kunnskapssenterett nr. 9/2010).

Vi søkte systematisk etter helseøkonomiske evalueringer av biologisk behandling av pasienter med tidlig leddgikt (sykdomsvarighet på 3 år eller kortere) sammenlignet med DMARDS. Vi fant seks studier, som alle omfattet TNF-hemmerne adalimumab, etanercept og infliximab. Ingen studier med de øvrige biologiske legemidlene ble funnet.

Vi fant at:

• Bruk av biologiske legemidler kan være kostnadseffektivt ved tidlig leddgikt, dog ikke som førstevalg i behandlingen.
• Dette er i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer for behandling av leddgikt i Norge, som tilsier at minst ett DMARD skal være forsøkt før man begynner med biologiske legemidler.
• Inklusjon av indirekte kostnader kan ha stor betydning for
  resultatene.
• Det er til dels betydelig variasjon i resultatene.