Dobbeldiagnose – alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse Del 1 Screening og diagnoseinstrumenter

Personer med ruslidelser og personer med psykiske lidelser har tradisjonelt fått behandling i parallelle tiltak. Imidlertid har personer som er til behandling ved tverrfaglige, spesialiserte rustjenester, ofte psykiske lidelser, og personer som er til behandling i psykisk helsevern, har ofte en ruslidelse (komorbiditet). Befolkningsstudier fra Europa og USA viser at psykiske lidelser og ruslidelser ofte opptrer sammen. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser.

Denne rapporten oppsummerer forskning om nøyaktighet av screening- og diagnoseverktøy for ruslidelser og psykiske lidelser. Rapporten inkluderer studier som tilfredsstiller kravene om bruk av referansestandard, og forskningsmetoder som tillater beregning av verktøyets egenskaper. Dette gir rimelig god sikkerhet i funnene som presenteres i denne rapporten. Det kan imidlertid finnes verktøy som er klinisk relevante, men der det mangler metodisk god forskning.

Vi ønsker å besvare følgende spørsmål:

Hvilke kartleggingsverktøy vil best kunne avdekke stoff-, medikament- og/eller alko-holavhengighet/skadelig bruk (ruslidelser) hos personer med alvorlig psykisk lidelse?

Ifølge den forskningsbaserte dokumentasjonen er CAGE (SaR+=13) og AUDIT (ROC-curve= 0,95) de screeningverktøyene som viser best evne til å plukke ut personer med alkoholli-delser hos personer med alvorlig psykisk lidelse. For stofflidelser og generelle ruslidelser er det ikke mulig ut fra den forskningsbaserte dokumentasjonen å si hvilke verktøy som er best.

Hvilke kartleggingsverktøy vil best kunne avdekke alvorlige psykiske lidelser hos personer med ruslidelser?

Ifølge den forskningsbaserte dokumentasjonen er PDSQs evne til å avdekke mani god (SaR+ 21). For depresjon, psykotiske lidelser og personlighetsforstyrrelser er det ikke mu-lig ut fra den forskningsbaserte dokumentasjonen å si hvilke verktøy som er best.

Diagnoseverktøy

De to verktøyene (C-DIS, MMPI) det er funnet sammenliknende studier på, viser begge lav diagnostisk nøyaktighet (SaR+ under 10) når de blir sammenliknet med referansestandard (CIDI, LEAD, MINI, SCID og omfattende klinisk vurdering basert på DSM eller ICD-kriteriene). PRISM viser godt diagnostisk samsvar med referansestandard, med en kappa som ligger mellom 0,63 og 0,90 (som regnes som god) for borderline personlighetsforstyrrelse, alkoholavhengighet, heroinavhengighet og alvorlig depresjon.

Mange kartleggingsverktøy blir tatt i bruk uten at de først har vært testet tilstrekkelig. De ulike studiene rapporterer resultatene sine forskjellig, noe som vanskeliggjør sammenlikning mellom studiene. I tillegg til utprøving av testegenskaper er det vesentlig å være oppmerksom på at verktøyene kan være best egnet i ulike populasjoner. Brukervennligheten av testen for pasient og utfører kan være også avgjørende for vurderingen. Det må dessuten være avklart om en ønsker å kartlegge livstidsforekomst eller aktuell tilstedeværelse av ruslidelse og psykisk lidelse.