Hopp til innhold
Fellesrapport med FHI 2008

Levekårsundersøkelsen 2005: Psykiske problemer og behandling

( 24.09.2008 )
>Hovedfunn | Hele publikasjonen (ekstern lenke)
Du er her: Forsiden » Publikasjoner 
Odd Steffen Dalgard, Ingeborg Strømseng Sjetne, Øyvind Andresen Bjertnæs og Jon Helgeland. Fellesrapport med FHI 2008.Rapport 2008:5 Nasjonalt folkehelseinstitutt, ISBN 978-82-8082-266-6 trykt utgave, ISBN 978-82-8082-267-3 elektronisk utgave

Rapporten er en analyse av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2005.

Konklusjoner

DEL 1: Hos hvem har pasienten søkt hjelp og hva slags behandling har de fått? Utarbeidet av Odd Steffen Dalgard, Folkehelseinstituttet

Det er en forholdsvis stor andel av dem med mye psykiske plager som ikke har søkt behandling siste år. Dette kan skyldes manglende behandlingsbehov, men også manglende behovsdekning. Antakelig spiller begge forhold en rolle for resultatene av denne undersøkelsen. Tallene kan tyde på at behovsdekningen er best hos kvinner, hos dem med utdanning, hos de ikke-gifte og hos dem med mye sosial støtte. Med hensyn til psykoterapi eller samtalebehandling, synes behovet å være minst dekket blant eldre, hos folk på landsbygda og hos dem som hører til Helse Nord.

DEL 2: Hvordan vurderer brukerne effekten av behandlingen de har fått?
Utarbeidet av Ingeborg Strømseng Sjetne, Øyvind Andresen Bjertnæs og Jon Helgeland, Kunnskapssenteret

Resultatene viser at de som søkte hjelp på grunn av psykiske helseproblemer i 2005 vurderte virkningen av behandlingen de fikk som moderat til god. Funnene i materialet tyder på at det er sammenheng mellom brukernes vurdering og deres symptomnivå, kjønn, behandler og behandlingstype. Bosted ser ikke ut til å være av betydning. Andre studier indikerer at varighet av behandlingen påvirker brukernes vurdering av utbytte (Bjertnæs et al. 2008), noe det ikke har vært mulig å undersøke i denne studien. Diagnose og andre kliniske variable som kan være relatert til utbytte mangler også i det foreliggende materialet.

Alt i alt er resultatene vanskelige å tolke. Vår vurdering er at det er begrenset hva dette ene utbyttespørsmålet kan benyttes til, og at det har metodiske svakheter. For framtidige helseundersøkelser bør det vurderes om det skal inkluderes et kort, validert instrument om brukererfaringer for å øke bruksnytten til ulike formål, og dessuten hvilke andre individuelle faktorer som i så fall bør inkluderes.

Papirutgave av rapporten kan bestilles fra Folkehelseinstituttet.


Utskrift

IN ENGLISH
Not available

KONTAKTPERSONER
Relaterte publikasjoner