Liten eller ingen effekt av immunoterapi mot gjentatte spontanaborter
( 18.05.2006 )Hva er immunoterapi?
Noen par opplever gjentatte spontanaborter som ikke kan forklares med noen av de kjente årsakene til spontanaborter. Det har vært fremsatt en teori om at noen av disse spontanabortene kan skyldes en immunologisk respons til fosteret. Immunoterapi går ut på at kvinnen tilføres hvite blodceller fra partner eller celler fra embryo før graviditet.
Virker immunoterapi forebyggende på spontanaborter?
Studiene viste at:
• Av de 316 kvinnene som fikk immunoterapi ble det født 205 levende barn (65 %) sammenliknet med 195 levende fødte barn blant de 325 kvinnene som fikk placebo (60 %).
Det er middels kvalitet på denne dokumentasjonen. Det vil si: Det er sannsynlig at videre forskning kommer til å påvirke vår tillit til resultatene og kan endre dem.
|
Hva ble målt? |
Sette i gang fødsel |
Til fordel for |
Vente på spontan |
Kvalitet på dokumen-ta-sjonen |
|
Perinatale dødsfall |
3 av |
Pil mot venstre |
30 av
|
Middels |
|
Mekonium aspirasjons-syndrom |
90 |
Pil mot venstre |
332 |
Middels |
Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som hadde undersøkt hvordan immunoterapi påvirker antall spontanaborter. Forskerne fant 12 studier som oppfylte de kravene de hadde fastsatt på forhånd.
Studiene sammenliknet immunoterapi med placebo til forebygging av spontanaborter. Deltakere i studiene var par som hadde hatt tre eller flere spontanaborter uten kjent årsak, og som hadde ett barn eller var barnløse.
Resultatene er av middels kvalitet fordi det ikke er samsvar mellom studiene, og denne forskjellen ikke kan forklares. En av studiene viste at immunoterapi ga flere levende fødte barn enn placebo. En annen studie viste at immunoterapi ga færre levende fødte barn enn placebo. De resterende 10 studiene viste tilnærmet samme effekt av immunoterapi og placebo.
Kilde
Porter TF, LaCoursiere Y, Scott JR. Immunotherapy for recurrent miscarriage. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 2. Art. No.: CD000112.pub2.
Les hele artikkelen i Cochrane Library (gratis tilgang via www.cochrane.no )
