Oppsummering av publiserte helseøkonomiske evalueringer av cetuximab ved metastatisk kolorektalcancer

Vi har oppsummert publiserte norske og internasjonale studier av kostnadseffektiviteten av cetuximab i kombinasjon med irinotecan som tredjelinjebehandling av kreft i tykktarm/endetarm med spredning (metastatisk kolorektalcancer). Alternativet til slik behandling er i dag lindrende behandling/støttebehandling. Anslagsvis 70 pasienter med metastatisk kolorektalcancer vil være aktuelle for bruk av cetuximab+ irinotecan som tredjelinjebehandling.

Fire studier av kostnadseffektiviteten av cetuximab+irinotecan ble identifisert, hvorav to tilfredsstilte inklusjonskriteriene for vår kunnskapsoppsummering. Et vesentlig problem for alle studiene er at det ikke finnes kliniske studier som kan vise direkte hvilken effekt cetuximab+irinotecan kan ha på levetid og livskvalitet i forhold til bare å gi lindrende behandling. De to inkluderte studiene var fra Norge (Norum 2006) og Storbritannia (Starling et al. 2007). Beregning av forlenget levetid ved bruk av cetuximab ble i disse studiene basert på ulike former for indirekte sammenligninger, noe som er forbundet med metodemessige svakheter.

Norum beregnet at cetuximab+irinotecan, i forhold til fravær av tredjelinjebehandling, førte til en median levetidsforlengelse på 1,7-2.0 måneder. Kostnad per vunnet leveår ble anslått til å ligge mellom 1,7 og 2,6 millioner norske kroner. Dette er imidlertid basert på effektdifferansen mellom cetuximab+irinotecan og cetuximab monoterapi. Starling og medarbeidere analyserte effekten av cetuximab+irinotecan i forhold til active/best supportive care (ASC/BSC, støttebehandling med innslag av aktiv kjemoterapi). Resultatene tydet på at cetuximab+irinotecan førte til en levetidsforlengelse på i gjennomsnitt 5,3 måneder, tilsvarende 0,33 kvalitetsjusterte leveår (QALY). Kostnad per vunnet leveår ble anslått til å være 508 900 norske kroner Kostnad per vunnet leveår ble anslått til å være 508 900 norske kroner, mens kostnaden per kvalitetsjusterte leveår var 681 000 kroner.

I de to studiene som ikke ble inkludert, ønsket forskerne ikke å lage noen helseøkonomisk analyse fordi de manglet en direkte sammenligning av cetuximab+irinotecan med den behandlingen pasientene ellers ville få (ASC/BSC eller fravær av tredjelinjebehandling).

Konklusjon: Kunnskapsgrunnlaget vedrørende kostnadseffektiviteten for cetuximab
ved metastatisk kolorektalcancer er svært begrenset, først og fremst på grunn av
mangel på relevante effektdata. Norske helsemyndigheter har ikke tilkjennegitt hvilke grenser som skal gjelde for kostnadseffektivitet (målt som kostnad per vunnet
kvalitetsjustert leveår/leveår med god helse) i Norge og om disse grensene er uavhengig av sykdomstype og pasientens livssituasjon. Ulike grenser har imidlertid vært foreslått, men ingen av disse tilsier at bruk av cetuximab som tredjelinjebehandling ved metastatisk kolorektalcancer er kostnadseffektivt dersom man skulle legge til grunn de to økonomiske studier som er inkludert i vår oppsummering. Vi har således ikke holdepunkter for å konkludere med at cetuximab som tredjelinjebehandling ved metastatisk kolorektalcancer er kostnadseffektivt. En slik vurdering tar imidlertid ikke hensyn til at samfunnets preferanser vedrørende behandling av pasienter i en spesiell livssituasjon kan være annerledes enn preferansene for andre tiltak. Kostnadseffektiviteten knyttet til bruk av cetuximab i første- eller andrelinjebehandling er ikke vurdert her da vi ikke har funnet helseøkonomiske studier for dette.