Pasientvolum og behandlingskvalitet ved hjerte- og karsykdommer

Gir høyt pasientvolum (antall pasienter) per sykehus eller lege bedre kvalitet på behandlingen? Dette er en viktig problemstilling for helsemyndigheter, helsearbeidere, helsetjenesteforskere og befolkningen. Enkelte helseorganisasjoner i USA har innført volumstandarder for sykehus og leger. Spørsmålet er også relevant for den norske helsetjenesten og har vært utredet flere ganger tidligere. Kunnskapssenteret har gjennomgått og sammenstilt forskningen om pasientvolum og behandlingskvalitet med grunnlag i litteratur for perioden 2001–2006. Denne delrapporten tar for seg behandling av hjerte- og karsykdommer.

Resultater

• Behandling av akutt koronarsykdom
  De inkluderte studiene er i mindre grad relevant for den behandlingspraksisen som er i dag, og gir derfor ikke grunnlag for konklusjoner.
• Akutt og planlagt perkutan koronar intervensjon (PCI)
  Samlet sett viser dokumentasjonen lavere dødelighet eller komplikasjoner for pasienter behandlet i høyvolumsykehus og av høyvolumleger.
• Kirurgi på halspulsåren (karotiskirurgi)
  Det er en omfattende dokumentasjon med sprikende resultater. Dødeligheten i forbindelse med karotiskirurgi er lav. Det er derfor et spørsmål om dette er det mest relevante målet på kvalitet.
• Utposinger på magepulsåren (Abdominale aortaaneurismer)
  Samlet sett viser dokumentasjonen lavere dødelighet for pasienter behandlet av høyvolumkirurger, men er ikke entydig mht betydningen av sykehusvolum.
• Hjerneslag og intrakraniale aneurismer
  Dokumentasjonen er begrenset og gir ikke grunnlag for konklusjoner.
• Operasjoner for tette pulsårer i bena
  Dokumentasjonen er begrenset og resultatene ikke entydige.
• Hjertekirurgi
  Samlet sett viser dokumentasjonen lavere dødelighet og komplikasjoner for pasienter behandlet i høyvolumsykehus og av høyvolumkirurger. Dokumentasjonen for operasjoner på hjerteklaffer er begrenset og gir ikke grunnlag for konklusjoner.

Kommentar
Det er betydelige metodiske utfordringer i denne type litteratur som er diskutert nærmere i rapporten. Det er likevel vist at sykehusets eller legens pasientvolum har betydning for dødelighet eller komplikasjoner etter inngrepet for enkelte pasientgrupper. Disse funnene må settes i et større perspektiv, før en vurderer organisatoriske konsekvenser i norsk helsetjeneste.

• Sammenhengen bør ha en naturlig forklaring
• Forskjellen mellom sykehus/leger må ha relevant klinisk betydning (ikke bare statistisk)
• Resultatene bør være konsistente i ulike helsesystemer (mellom land)
• Konsekvensene må være akseptable økonomisk, politisk og for befolkningen