Pharmaceutical policies: effects of reference pricing, other pricing, and purchasing policies.

Aaserud M, Dahlgren AT, Kösters JP, Oxman AD, Ramsay C, Sturm H. . Vitenskapelig artikkel 2006.The Cochrane Database of Systematic Reviews 2006, Issue 2.

Referanseprising av legemidler kan gi lavere legemiddelutgifter, uten at dette nødvendigvis går utover pasienters helse. Det viser en ny systematisk oversikt som Kunnskapssenteret har utarbeidet i samarbeid med internasjonale forskere. (25.04.06)

Legemidler er viktige for mange folks helse. Samtidig har utgiftene til medisiner økt i mange land over lengre tidsrom. Dette har ført til en interesse blant myndigheter og andre involverte for tiltak som kan redusere legemiddelutgiftene uten at det går ut over folks helse.

En ønsker seg tiltak som kan føre til økt bruk av legemidler som er effektive, har få og lite alvorlige bivirkninger og samtidig medfører lave kostnader, både med tanke på legemiddelutgifter og andre utgifter knyttet til helsetjenesten og samfunnet ellers. Dette kan frigi midler til andre trengende poster i helsebudsjettet.

Hva er referanseprising?
Med referanseprising menes at myndighetene velger ett eller flere ”referanselegemidler” i en gruppe av legemidler som vurderes å være like effektive og sikre. Referanselegemidlets pris refunderes, men hvis folk velger et dyrere legemiddel innen gruppen, må de selv betale den delen av prisen som overstiger referanseprisen. Ofte kan pasienter som av viktige grunner må ha dyrere legemidler enn referanselegemidlet, få merutgiftene dekket.

Lavere legemiddelutgifter
Et omfattende søk etter relevant litteratur gav ti studier av akseptabel kvalitet. Flesteparten av studiene var fra provinsen British Columbia i Canada, omhandlet eldre pasienter og gjaldt referanseprising innen legemiddelgrupper som nitrater, kalsiumblokkere, ACE-hemmere og protonpumpehemmere.

- Studiene viste en vridning i bruken fra dyre til billigere legemidler, noe som gav lavere legemiddelutgifter for myndighetene. Vi fant ingen dokumentasjon på negative helseeffekter eller klare tegn på at bruken av andre helsetjenester økte som en følge av tiltaket, sier forsker Morten Aaserud ved Kunnskapssenteret.

To studier fra Europa indikerte en liten reduksjon i legemiddelpriser som følge av referanseprising.

Grundig evaluering viktig
Selv om referanseprising ser ut til å ha et potensial, er det ikke sikkert resultatene uten videre kan overføres fra land til land, eller fra pasientgruppe til pasientgruppe.

Videre mangler det god dokumentasjon for virkninger på pasienters egenbetaling og på utgifter til administrasjon av referanseprisordninger. Dette innebærer at en innføring av tiltaket i ulike land må tilpasses de lokale forholdene og evalueres godt.

Prøvd i Norge
Referanseprising er tidligere prøvd i en begrenset variant i Norge, og norske myndigheter drøftet  tiltaket i stortingsmeldingen om legemidler i 2004. Tiltaket har vært gjennomført i ulike varianter i flere land – herunder Sverige, Tyskland, Nederland og Canada (British Columbia).

Som en del av sin internasjonale virksomhet samordner Kunnskapssenteret arbeidet med å lage systematiske oversikter over effekter av legemiddelpolitiske tiltak. Tiltakene inkluderer blant annet refusjonsordninger, egenandeler, prispolitiske tiltak og informasjon til leger, apotek og pasienter.