Retningslinjer for allmennpraksis - blir de lest og blir de brukt?

Treweek S, Flottorp S, Fretheim F, Håvelsrud K, Kristoffersen DT, Oxman AD, Aasland OG.. Vitenskapelig artikkel 2005.Tidsskr Nor Laegeforen 2005; 125: 300-3.

Sammendrag

Bakgrunn. Mange retningslinjer er ikke utviklet på en systematisk måte og bygger ikke nødvendigvis på god dokumentasjon. Retningslinjer fører ikke til endret praksis av seg selv, blant annet fordi de ofte ikke tas i bruk.

Materiale og metode. Et spørreskjema om faglig oppdatering og bruk av retningslinjer ble sendt til 1 500 fastleger og deres medarbeidere ved 1 321 legekontorer i Norge.

Resultater. Vi mottok utfylte spørreskjemaer fra 857 fastleger og 948 medarbeidere. Det var stor variasjon i forhold til i hvilken grad de ulike retningslinjene var kjent og ble brukt. Mange leger og medarbeidere hadde liten kjennskap til retningslinjer publisert i Tidsskriftet eller veiledere og handlingsprogrammer utgitt av Statens legemiddelverk, Statens helsetilsyn og Senter for medisinsk metodevurdering. Det var unntak: 52 % av legene rapporterte at de brukte Norsk selskap for allmennmedisins (NSAM) handlingsprogram for diabetes, og hele 77 % av medarbeiderne svarte at de brukte permen fra Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievirksomhet (NOKLUS).

Fortolkning. Retningslinjer bør baseres på den beste tilgjengelige kunnskap, men dette er ikke i seg selv nok for å sørge for at de tas i bruk. Man må også benytte effektive strategier for implementering.