Samhandling om pasienter med alvorlige psykiske problemer i allmennpraksis

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk høsten 2006 i oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, avdeling kommunale helsetjenester, å utarbeide en kunnskapsoppsummering om effekter av samhandlingstiltak for pasienter med alvorlig og kronisk psykisk lidelse som behandles i allmennpraksis. Arbeidet med rapporten var utført av en prosjektgruppe med eksterne og interne medarbeidere.

Vi har søkt etter studier i databaser: EPOC, Medline, Psychinfo, Cochrane Library, og EMBASE. De 19 inkluderte studiene består av ni systematiske oversikter og ti enkeltstudier. Effekten er vurdert i forhold til pasientrelaterte utfallsmål, prosessrelaterte utfall, kostnader og kostnadseffektivitet. To forskere har vurdert studiene og ekstrahert resultater. Majoriteten av studiene var utført i USA i klinikker finansiert av store helseorganisasjoner. Vi fant ingen norske studier som tilfredstilte inklusjonskriteria for oversikten. Vi har utført en narrativ syntese av resultater.

Forskningen viser at når man samhandler om opplæringstiltak og organisatoriske tiltak ved behandling av mennesker med moderat til alvorlig depresjon eller angstlidelse, så har det en positiv effekt på sykdomsforløp og på kvaliteten av tjenestene. Flere pasienter opplevde bedring av symptomer og tilbakegang av sykdommen. Behandlingsetterlevelsen var bedre i tiltaksgruppen. Forskjellen i effektstørrelse var moderat i forhold til standard behandling.

Følgende faktorer synes å fremme god effekt: Organisatorisk forankring av tiltaket på alle nivåer, integrering av spesialisttjenester, fokus på helhetlig pasientforløp, opplæring av lege og pasient, aktiv oppfølging av pasient og gode rutiner for tilbakemelding til lege. Vi kan ikke si hvilke sammensatte modeller som er bedre enn andre, eller hvilke komponenter av sammensatte tiltak som er mest virksomme. Helseøkonomiske analyser tyder på at samhandlingstiltak krever flere ressurser og øker kostnader for helsetjenesten. Overførbarhet av resultater til norske forhold må vurderes for hvert tiltak.

Vi har ikke funnet noen effektstudier av samhandlingstiltak mellom fastlegen og andre relevante etater og profesjoner utenfor helsetjenesten. Det er lite forskning om samhandling i behandling av pasienter med schizofreni, andre psykoser, angstlidelser, og alvorlige personlighets og atferdsforstyrrelser.