Skolemåltid kan gi små, men positive effekter hos vanskeligstilte barn
( 16.10.2007 )Tidlig feil- og underernæring kan påvirke barns fysiske, psykiske og sosiale helse negativt. Også kortvarig sult som å hoppe over frokost medfører nedsatt konsentrasjonsevne og slapphet.
Skolemåltid serveres for å bedre ernæringsstatus, vekst, kognitiv funksjon og skoleferdigheter hos elevene. I utviklingsland kan servering av skolemat være en viktig årsak til at barn blir sendt på skolen.
Ernæringsforskjeller er en av de viktigste faktorene som forårsaker sosioøkonomiske ulikheter i helse og dødelighet. For å forebygge sosioøkonomiske forskjeller bidro Verdens matvareprogram med skolemåltid til 16,6 millioner skolebarn i 72 land i 2004.
1. Virker skolemåltidet på fysisk og psykososial utvikling hos vanskeligstilte barn i vestlige land?
Studiene viste at det å servere frokost, lunsj eller melk til vanskeligstilte barn:
- Gir mest sannsynlig liten eller ingen vektøkning
Vi vet ikke om skolemåltid øker høyden hos vanskeligstilte barn fordi kvaliteten på dokumentasjonen var for lav til at det var mulig å vurdere dette.
Vi vet heller ikke om skolemåltid til vanskeligstilte barn forbedrer lese- og matteferdigheter da dette ikke ble vurdert i studiene.
2. Virker skolemåltidet på fysiske og psykososiale utvikling hos barn i utviklingsland?
Studiene viste at det å servere frokost, lunsj eller melk til skolebarn i utviklingsland:
- Gir mest sannsynlig små vektøkninger
- Kan kanskje gi bedre matematikk-ferdigheter
- Gir kanskje ingen forskjell i høyde
Vi vet ikke om skolemåltid kan bedre leseferdighetene fordi dette ikke ble vurdert i studiene.
3. Resultat-tabell
|
Utfall |
Skolemåltid versus ikke skolemåltid |
Kvalitet på dokumenta-sjonen |
|
Vekt kg (vestlige land) |
Ingen forskjell |
Middels |
|
Høyde cm (vestlige land) |
Usikkert |
Svært lav |
|
Leseferdigheter (vestlige land) |
Ikke vurdert |
|
|
Matteferdigheter (vestlige land) |
Ikke vurdert |
|
|
Vekt kg (utviklingsland) |
Skolemåltid gav liten vektøkning WMD 0.39 (0.11 til 0.67) |
Middels |
|
Matteferdigheter (utviklingsland) |
Skolemåltid gav en liten forbedring i matteferdigheter SMD 0.66 (0.13 til 1.18) |
Lav |
|
Leseferdigheter (utviklingsland) |
Usikkert |
Svært lav |
|
Høyde cm (utviklingsland) |
Ingen forskjell |
Lav |
|
Høy kvalitet: Det er lite sannsynlig at videre forskning kommer til å endre vår tillit til disse resultatene. |
||
4. Hva er denne informasjonen basert på?
Et internasjonalt forskerteam lette etter studier som har undersøkt hvordan servering av skolemåltid virker inn på fysisk og psykososial helse hos vanskeligstilte barn. Forskerne fant 18 studier som oppfylte kravene de hadde fastsatt på forhånd. Ca. 13.000 skolebarn deltok i studiene. Ni studier ble gjennomført i vestlige land (Storbritannia, USA og Canada) og ni studier ble gjennomført i utviklingsland (India, Jamaica, Kenya, Kina og Peru). Elevene i studiene var barn i alderen 5–19 år, og flesteparten gikk i grunnskolen.
Studiene sammenliknet skolemåltid (enten frokost, lunsj eller melk) med ingen gratis mat eller lav-energi-snacks (som en kvart appelsin, saft eller en jernpille). Energi-innholdet i skolemåltidene varierte fra 126 til 730 kcal og proteininnholdet varierte fra 3 til 27 gram per dag.
5. Kilde
Kristjansson EA, Robinson V, Petticrew M, MacDonald B, Krasevec J, Janzen L, greenhalgh T, Wells G, MacGowan J, farmer A, Shea BJ, Mayhew A, Tugwell P. School feeding for improving the physical and psychosocial health of disadvantaged elementary school children. Cochrane Database of Systematic Reviews 2007, Issue 1. Art.No.:CD004676.DOI:10.1002/14651858.CD00467.pub2.
Les hele artikkelen i Cochrane Library (gratis tilgang via www.cochrane.no ) eller prøv denne direkte lenka:
http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD004676/frame.html
