TNF-hemmere ved revmatiske sykdommer (del 3): Helseøkonomi

Bakgrunn

Behandling med tumornekrosefaktor alfa (TNF-α eller bare TNF)-hemmere blir ansett som et alternativ til behandling med tradisjonelle sykdomsmodifiserende antirevmatiske medikamenter (såkalte DMARDs) for pasienter med revmatiske lidelser som revmatoid artritt (RA). Det finnes for tiden tre TNF-hemmere på det norske markedet (merkenavn i parentes): Adalimumab (Humira), etanercept (Enbrel) og infliximab (Remicade). Kunnskapssenteret har i tidligere rapporter foretatt en oppsummering av effekt og bivirkninger av preparatene (i randomiserte kliniske studier og registerstudier), mens vi i denne rapporten vurderer preparatenes kostnadseffektivitet for pasienter med revmatoid artritt. Etter kraftig vekst i forbruket over flere år, utgjorde det samlede salget av de tre preparatene 860 miilioner kroner i Norge i 2006.

RA er en alvorlig sykdom, ikke minst i økonomisk forstand. Det finnes ingen oversikter over sykdomsmens kostnader for Norge, men studier fra Sverige antyder at de kan være betydelige med en stor andel av kostnadene knyttet til tapt arbeidsevne.

Metoder

Vi utførte en systematisk oversikt over publiserte økonomiske evalueringer av TNF-hemmere mot RA. I tillegg bestilte vi en analyse av livskvalitetsdata forbundet med bruk av TNF-hemmere og DMARDs hentet fra en norsk registerstudie.

Resultater

Vi inkluderte tolv studier i litteraturoversikten. Studiene var basert på helseøkonomiske beregningsmodeller. Siden det var stor variasjon i modellenes type og forutsetninger ble det stor spredning i anslagene på kostnadseffektivitet.

Konklusjoner

I vår gjennomgang av økonomiske evalueringer av TNF-hemmere fant vi betydelig variasjon i modeller som i sin tur førte til stor variasjon i resultater. Potensialet for sammenligning av data på tvers av modeller samt overførbarhet til norske forhold er derfor begrenset. Med dette i bakhodet, har vi kommet fram til følgende konklusjoner:

Førstelinjebehandling:

På bagkrunn av den eneste studien som tar for seg førstelinjebehandling med TNF hemmere, synes ikke preparatene å være kostnadseffektive som førstelinjebehandling.

Andrelinjebehandling:

Her kan vi ikke konkludere da ingen relevante studier ble funnet.

Tredjelinjebehandling:

TNF-hemmere kan være kostnadseffektive, i forhold til behandling med DMARDs. Særlig gjelder dette i tilfeller ved sykdomsvarighet på tre år eller kortere, og i tilfeller med god respons.

Indirekte kostnader:

Forebygging av produktivitetstap kan stå for betydelige potensielle besparelser for samfunnet, men dette blir diskutert kun i et fåtall av de økonomiske evalueringene.

Analyse av seks-måneders forbedringer i livskvalitet:

Data fra Norge antyder at RA-pasienter på kombinasjonsbehandling med TNF + metotreksat (MTX) i gjennomsnitt oppnår en større forbedring i livskvalitet enn pasienter på MTX alene, som i sin tur er medfører en større forbedring for pasienter enn TNF monoterapi. Forkskjeller mellom pasientgrupper hva gjelder sykdommens alvorlighetsgrad samt toleranse overfor MTX må imidlertid tas med i betraktningen.

---