Ny systematisk oversikt

Noe økning av fysisk aktivitet med kognitiv terapi

Kognitiv_COLOURBOX8768952_downsized

Foto: Colourbox.com

Publisert

Det kan være tungt å komme i gang med mosjon og fysisk aktivitet. Det gjelder både i rehabilitering av pasienter og i forebygging. Kognitiv terapi kan hjelpe, viser en systematisk forskningsoversikt fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Hovedkonklusjonen i oversikten er at kognitiv terapi trolig gir en liten til moderat økning av fysisk aktivitet hos voksne. Dette gjelder når kognitive terapier sammenlignes med ingen eller vanlig behandling, og når de gis som tillegg til trenings- eller rehabiliteringsprogrammer. Resultatene viste også at kognitive terapier muligens kan ha en lignende effekt på fysisk aktivitet som undervisning om helse. Forskerne fant ikke studier som direkte sammenlignet kognitive terapier med trenings- eller rehabiliteringsprogrammer.

Syke eller inaktive

Forskerne utarbeidet en systematisk oversikt med meta-analyser om effekten av kognitive terapier for å øke fysisk aktivitet hos voksne. I de 21 studiene som inngår i oversikten er deltakerne i de fleste studiene personer som har en sykdom, som for eksempel kreft, type 2 diabetes eller hjerte- og karsykdom. I en tredjedel av studiene var deltakerne personer som hadde et lavt nivå av fysisk aktivitet, men som ellers var friske.

– Tiltakene vi vurderte inneholdt grunnleggende elementer i kognitive terapier, sier Eva Denison, seniorforsker ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Tiltakene omfattet blant annet å utarbeide en klar målsetting for behandlingen, å kartlegge tanker og handlingsmønstre knyttet til fysisk aktivitet, å utvikle ferdigheter til å løse problemer med å være fysisk aktiv, og å forebygge tilbakefall. Det var stor variasjon i varighet og hyppighet av tiltakene, og de ble gitt av flere kategorier av helsepersonell.

– Det så imidlertid ikke ut til at disse faktorene påvirket resultatene systematisk , og det støtter anvendbarheten av resultatene sier Denison.

Mulige begrensninger

– Vi så en del forhold i studiene som kan begrense anvendbarheten av resultatene, fortsetter Eva Denison.  

De fleste studiene hadde strenge kriterier for deltakelse. For eksempel ble personer med flere sykdommer eller problemer innen mental helse ofte utelukket.

- Derfor kan det være vanskelig å vite om kognitiv terapi virker for å fremme fysisk aktivitet når de skal brukes i vanlig klinisk praksis og forebyggende arbeid, forklarer hun.

En annen mulig begrensning har å gjøre med hvordan man måler fysisk aktivitet. Alle metoder har styrker og svakheter. Mange av studiene brukte spørreskjemaer som er en enkel og billig måte å måle fysisk aktivitet på.

– Vi vet ikke om spørreskjemaer kan fange opp forandring av fysisk aktivitet fra et tidspunkt til et annet på en pålitelig måte. Det er veldig lite forsket på dette, avslutter Denison.

Om kognitiv terapi

Kognitiv terapi, eller kognitiv atferdsterapi, finnes i mage ulike former. De har til felles at de er rettet mot samspillet mellom tanker, følelser og handlinger og blir gjennomført på en strukturert måte. Hensikten er å hjelpe mennesker til å håndtere psykiske helseproblemer. I senere år har kognitive terapier i økende grad blitt benyttet for å støtte endring av levevaner som kan føre til økt risiko for sykdom.

Oversikten er utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/Noe+%C3%B8kning+av+fysisk+aktivitet+med+kognitiv+terapi)