Nytt om brukererfaringer

Hvordan benyttes resultatene fra brukererfaringsundersøkelser?

Frivillighetsarbeid hjemmesykepleien HO

POSITIVE: Helsepersonell er positive til å innhente brukernes erfaringer, ifølge oversiktsartikkelen.
Foto: Colourbox

Publisert

En systematisk oversiktsartikkel viser at det er gjennomført lite forskning om hvordan resultatene fra store brukererfaringsundersøkelser blir benyttet i lokalt kvalitetsarbeid, men også at det er vanlig å iverksette tiltak mot de svakeste resultatene.

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig ny oppsummert forskning og annen kunnskap som kan være til nytte for dem som er opptatt av brukererfaringer og brukeropplevd kvalitet.

Denne gangen trekker Kunnskapssenteret fram en systematisk oversiktsartikkel om brukererfaringsundersøkelser som er skrevet av fire av senterets egne forskere, og som er publisert i International Journal for Quality in Health Care. Kvalitetsforbedring er et viktig mål og begrunnelse for gjennomføring av brukererfaringsundersøkelser.

Få vitenskapelige studier

Forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten – i dag Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet – utarbeidet i 2014 en systematisk oversikt over studier om hvordan nasjonale og andre storskalaundersøkelser av brukererfaringer blir fulgt opp gjennom helsetjenestens lokale forbedringsarbeid. Storskalaundersøkelser er undersøkelser som er gjennomført ved fem eller flere institusjoner.

Forskergruppen fant få vitenskapelige studier på området, men det er like fullt interessant å finne ut hva forskningslitteraturen viser. Forhåpentligvis og høyst sannsynlig brukes resultater fra brukererfaringsundersøkelser i kvalitetsforbedring også når arbeidet ikke munner ut i en vitenskapelig artikkel, påpeker forfatterne.

Helsepersonell er positive

De 13 artiklene som er inkludert i den systematiske oversikten, viser at resultater fra brukererfaringsundersøkelser anvendes på forskjellige måter i helsetjenesten. Data kan analyseres videre lokalt, brukes til informasjon- og erfaringsutveksling eller brukes systematisk i det lokale kvalitetsforbedringsarbeidet. Studiene er gjennomført i ulike sammenhenger i Norge, Danmark, Nederland, Storbritannia og USA.

Helsepersonell er positive til å innhente brukernes erfaringer. Hvordan resultatene presenteres for tjenesten kan ha betydning for om det settes i gang forbedringstiltak eller ikke, skriver forfatterne. De presiserer at rapportering av data alene ikke nødvendigvis fører til endring.

Ifølge artikkelen kan det videre være utfordrende å skape tilstrekkelig forståelse og engasjement hos alle involverte medarbeidere. Dette er nødvendig for skape forutsetninger for bedre brukererfaringer. En av de inkluderte randomiserte kontrollerte studiene handler om levering av data ned på avdelingsnivå, der det holdes møter hvor forskerne og helsepersonell sammen drøfter resultatene. Det viser seg at dette ga større positiv endring av brukernes erfaringer enn bare å motta tall fra den gjennomførte undersøkelsen.

Prioriterer de svakeste resultatene

Det ser ut til at det er vanlig å igangsette tiltak på de områdene som har svakest resultater i undersøkelsen. Tiltak for å bedre brukernes erfaringer med henholdsvis informasjon/kommunikasjon og ventetid blir nevnt spesielt.

Til sammenligning viser rapporten Pasienterfaringer med norske sykehus i 2015. Resultater etter en nasjonal undersøkelse, at vi i Norge skårer dårligst på disse områdene: utskrivingsprosess, samhandling mellom sykehus og kommunale tjenester, ventetid på planlagt behandling og organisering av sykehusets arbeid.

 

Referanse

The use of data from national and other large-scale user experience surveys in local quality work: A systematic review

Haugum M, Danielsen K, Iversen HH, Bjertnaes O

Int J Qual Health Care 2014;26(6):592-605. doi: 10.1093/intqhc/mzu077

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/hvordan-benyttes-resultatene-fra-brukererfaringsundersokelser)