Brukeropplevd kvalitet

Kreftpasientene mer fornøyde med ventetiden enn før

Dette er et bilde av en sykepleier og en pasient.

Døgnpasienter som var innlagt for utredning og behandling for kreft i 2015 ble spurt om sine erfaringer.
Foto: Colourbox

Publisert

Etter at pakkeforløpene for kreft ble innført, er det flere kreftpasienter som synes at ventetiden på første time i sykehus er akseptabel. I tillegg har folk flest fått et bedre inntrykk av tilbudet til denne pasientgruppen, viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Pakkeforløpene for kreft er standardiserte opplegg for undersøkelse og behandling og ble innført ved 28 kreftdiagnoser i 2015. Målet er å bidra til rask diagnostikk og behandling uten unødig ventetid. Pakkeforløpene skal også bidra til økt kvalitet og legge grunnlaget for bedre samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har gjennomført flere spørreundersøkelser for å undersøke pasienters, fastlegers og befolkningens vurderinger av ulike forhold og utfordringer rundt helsetjenestetilbudet til kreftpasienter i Norge.

  • I 2014gjennomførte Kunnskapssenteret på oppdrag fra Helsedirektoratet spørreundersøkelser i befolkningen og blant fastleger og innlagte sykehuspasienter – en såkalt nullpunktmåling. Hensikten var å finne ut hva de mente om blant annet informasjon, venting og samhandling ved utredning og behandling for kreft før pakkeforløpene ble innført.
  • I 2015 – etter innføringen – ble det gjennomført to oppfølgingsundersøkelser, én i befolkningen og en annen blant døgnpasienter i sykehus.

Resultatene fra målingene er nå publisert i rapporten «Pakkeforløp for kreft. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser i befolkningen og blant pasienter». Begge oppfølgingsundersøkelsene i 2015 viser små, men positive endringer siden nullpunktmålingen i 2014.

– Interessant utvikling over tid

Seniorforsker Hilde Hestad Iversen i Folkehelseinstituttet sier dette om resultatene:

– Det mest interessante er utviklingen over tid, særlig ventetiden fra henvisning til pasienten får første time i sykehus. Pasienter med kreft synes ventetiden er blitt mer akseptabel enn før pakkeforløpene ble innført.

Hun forteller at resultatene viser at pasientene har mer positive vurderinger og erfaringer på enkelte områder i 2015 enn ved målingen året før, men ifølge svarerne er det fortsatt områder som kan bli bedre.

Små, men positive endringer

Resultatene er angitt på en skala fra 0–100 der 100 er best. To områder utpeker seg med bedre resultater i 2015 enn før pakkeforløpene ble innført:

  • Pasientene som synes at ventetiden fra henvisning til de møtte i sykehus for første gang er akseptabel: gjennomsnittlig skår økte fra 71 til 74 poeng.
  • Befolkningens inntrykk av helsetjenestetilbudet som gis til kreftpasienter i Norge: gjennomsnittlig skår økte fra 67 til 69 poeng.

På alle spørsmålene i pasientundersøkelsen var svarene mer positive på en skala fra 0–100 i 2015 enn i 2014, men det var bare svaret om opplevd ventetid fra henvisning til første time i sykehus som var signifikant endret – til det bedre.

I befolkningsundersøkelsen var resultatene mer positive på en skala fra 0–100 for ti av spørsmålene i 2015 enn i 2014, for sju var de mer negative og for fire var det ingen endringer. Bare én endring var statistisk signifikant – også her til det bedre: inntrykket befolkningen alt i alt har av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter.

Dette mener pasientene kan bli bedre

Døgnpasienter som var innlagt for utredning og behandling for kreft i 2015 ble spurt om sine erfaringer, og dette de viktigste funnene:

  • Hvordan fastlegen informerer om behandling og utredning har størst forbedringspotensial.
  • Pleiepersonale, organisering og sykehusets standard fikk gjennomsnittlig dårligere skår av pasienter med kreft enn av andre sykehuspasienter.
  •  Ventetid fikk gjennomsnittlig bedre skår fra pasienter med kreft enn andre sykehuspasienter.

I fritekstkommentarene var organisering, samarbeid og koordinering hyppigst kommentert, herunder ventetid, kontinuitet og koordinering/samarbeid mellom ulike aktører i helsetjenesten.

Også folk flest peker på forbedringspunkter

Befolkningen har stort sett et godt inntrykk av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter, men også de mener at en del kan bli bedre:

  • Mange var ikke enige i utsagn om at helsetjenestene er tilgjengelige når pasienten har behov for det, eller at helsetjenestene og helsemyndighetene gir god informasjon om forebygging.
  • Over en tredel mente at det er en viss sannsynlighet for at pasienter kan bli skadet ved behandling utenfor sykehus.
  • Fastlegens informasjon om behandling og utredning, og samarbeidet mellom henvisende lege og sykehus, fikk dårligst vurderinger av svarere som hadde egne erfaringer fra utredning og behandling.
  • Ifølge pårørende er de største forbedringsområdene samarbeidet mellom ulike helsetjenester og tiden som går fra man mistenker kreft til diagnosen blir stilt.

Bør følges opp med nye målinger

De to undersøkelsene fra 2015 ble gjennomført knapt ett år etter at pakkeforløpene for kreft ble innført.

– Endring tar tid, og vi anbefaler derfor at utviklingen følges opp med nye målinger i alle de tre utvalgene der det foreligger en nullpunktmåling, sier Hilde Hestad Iversen.

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/kreftpasientene-mer-fornoyde-med-ventetiden)