Nytt om pasientsikkerhet

Lengre liv med færre legemidler?

Eldre kvinne som tar sine tabletter.

En av de nye publikasjonene tar utgangspunkt i at en del eldre pasienter bruker mange legemidler, faglig omtalt som polyfarmasi.
Foto: Colourbox

Publisert

Eldre som bruker mange legemidler er blant problemstillingene i en ny systematisk oversikt fra en australsk forskergruppe som har sammenfattet studier om dødelighet hos eldre som bruker mange legemidler. Andre nye publikasjoner om pasientsikkerhet handler om sikker legemiddelbehandling, blodforgiftning, elektroniske sjekklister og forebygging av trykksår.

Folkehelseinstituttet videreformidler jevnlig ny oppsummert forskning og andre ressurser som kan være nyttig for dem som er opptatt av pasientsikkerhet. Blant publikasjonene denne gangen er den systematiske oversikten «The feasibility and effect of deprescribing in older adults on mortality and health: A systematic review and meta-analysis», som nylig ble publisert i British Journal of Clinical Pharmacology. Også tre av de andre artiklene som trekkes fram denne gangen handler om legemidler.

Artikler som handler om pasientsikkerhet knyttet til bruk av legemidler

Å fjerne legemidler hos eldre som bruker mange samtidig

Legemidler som innebærer risiko for eldre

Forskrivningsfeil i e-resepter

Legemiddelsamstemming ved pasientoverføringer

 

Artikler som handler om generell pasientsikkerhet

Prehospital identifisering av blodforgiftning

Elektroniske sjekklister

Forebygging av trykksår


Å fjerne legemidler hos eldre som bruker mange samtidig

The feasibility and effect of deprescribing in older adults on mortality and health: A systematic review and meta-analysis

Denne artikkelen tar utgangspunkt i at en del eldre pasienter bruker mange legemidler, faglig omtalt som polyfarmasi. Befolkningsdata knytter polyfarmasi til flere uheldige helseutfall, slik som kognitiv svikt, fall, generell skrøpelighet og økt dødelighet. En australsk forskergruppe spurte seg om man kan redusere farene ved polyfarmasi ved å fjerne ett eller flere av pasientens faste legemidler. Svaret gir de i den systematiske oversikten "The feasibility and effect of deprescribing in older adults on mortality and health: A systematic review and meta-analysis", der de har oppsummert kontrollerte studier og observasjonsstudier med til sammen 34.143 deltakere.

Forskerne konkluderer med at det er usikkert om det har effekt på dødeligheten – hovedutfallsmålet – å fjerne legemidler. De gjennomførte også flere subgruppeanalyser, blant annet basert på pasientenes alder, grupper med og uten hjernesvikt og type legemiddel som ble fjernet. Forskerne konkluderer med at data tyder på at det å fjerne legemidler noen ganger kan gi bedre overlevelse – uten redusert livskvalitet for pasienten eller vesentlige negative endringer for helsen.

Referanse:
The feasibility and effect of deprescribing in older adults on mortality and health: A systematic review and meta-analysis
Page AT, Clifford RM, Potter K, Schwartz D, Etherton-Beer CD
Br J Clin Pharmacol 2016;82(3):583-623. doi: 10.1111/bcp.12975

 

Legemidler som innebærer risiko for eldre

Inappropriate prescribing in older persons: A systematic review of medications available in different criteria

Denne systematiske oversikten inkluderer 14 artikler (publisert 2006–2015) med hvert sitt sett kriterier for legemidler som bør vurderes ekstra nøye før de forskrives til eldre pasienter. Totalt 729 legemidler/klasser er vurdert. Benzodiazepiner, NSAIDs, antihistaminer, og antipsykotika er hyppigst forekommende i listene.

Referanse:
Inappropriate prescribing in older persons: A systematic review of medications available in different criteria
Lucchetti G, Lucchetti AL
Arch Gerontol Geriatr 2016;68:55-61. doi: 10.1016/j.archger.2016.09.003


Forskrivningsfeil i e-resepter

A systematic review of the types and causes of prescribing errors generated from using computerized provider order entry systems in primary and secondary care

Denne oversikten sammenstiller 34 artikler om årsaker til forskrivningsfeil i e-resepter og type feil. Forskerteamet avdekket særlig åtte risikoområder: skjermvisning, nedtrekksmenyer og auto-populasjon, ordlyd, standardinnstillinger, ikke-intuitiv eller ikke-fleksibel forskrivningsprosedyre, reseptfornyelse og automatiserte prosesser, brukers arbeidsflyt og kliniske beslutningsstøttesystemer.

For å redusere antall feil, må man ta hensyn til den menneskelige faktor når systemet utvikles, påpeker forfatterne. For eksempel kan et lite fleksibelt system gjøre at sluttbruker hopper over trinn som ellers kunne forhindret feil.

Referanse:
A systematic review of the types and causes of prescribing errors generated from using computerized provider order entry systems in primary and secondary care
Brown CL, Mulcaster HL, Triffitt KL, Sittig DF, Ash JS, Reygate K, et al.
J Am Med Inform Assoc 2016 doi: 10.1093/jamia/ocw119


Legemiddelsamstemming ved pasientoverføringer

Impact of electronic medication reconciliation interventions on medication discrepancies at hospital transitions: A systematic review and meta-analysis

Denne systematiske oversikten fra Australia handler om hvordan elektronisk legemiddelsamstemming påvirker uoverensstemmelser på pasientens legemiddelliste ved pasientoverføring. Forfatterne inkluderte ti studier, herunder en randomisert kontrollert studie med 322 pasienter. Fem studier så på innleggelse, to på utskrivning og tre på flere pasientoverføringer i samme behandlingsforløp. Resultatene spriker, men forfatterne konkluderer med at positiv effekt ikke kan utelukkes.

Referanse:
Impact of electronic medication reconciliation interventions on medication discrepancies at hospital transitions: A systematic review and meta-analysis
Mekonnen AB, Abebe TB, McLachlan AJ, Brien JA
BMC Med Inform Decis Mak 2016;16:112. doi: 10.1186/s12911-016-0353-9

Prehospital identifisering av blodforgiftning

Identification of adults with sepsis in the prehospital environment: A systematic review

Denne systematiske oversikten fra Storbritannia undersøker om bruk av screeningverktøy kan identifisere pasienter med blodforgiftning (sepsis) allerede før innleggelse i sykehus (prehospitalt). Forskerne fant seks forskjellige screeninginstrumenter for å gjenkjenne sepsis prehospitalt: critical illness score, Prehospital Recognition of Severe Sepsis (PRESS) score, Prehospital Early Sepsis Detection (PRESEP) score, Robson tool modified Robson tool og BAS 90-30-90.

Referanse:
Identification of adults with sepsis in the prehospital environment: A systematic review
Smyth MA, Brace-McDonnell SJ, Perkins GD
BMJ Open 2016;6(8):e011218. doi: 10.1136/bmjopen-2016-011218

 

Elektroniske sjekklister

Checking the lists: A systematic review of electronic checklist use in health care

Standardiserte sjekklister som hukommelses- og beslutningsstøtte for å redusere feil er tatt i bruk på flere områder i helsetjenesten. Forskning har vist at den ønskede og forventede effekten av og til uteblir. I denne systematiske oversikten oppsummerer forskerne 15 studier om utvikling, implementering og effekt av elektroniske sjekklister. Anestesiologi, obstetrikk, kirurgi og intensivmedisin er blant fagspesialitetene som har utarbeidet og testet ut e-sjekklister. De bør være en integrert del av arbeidsflyten hvis de skal fungere etter intensjonen.

Referanse:
Checking the lists: A systematic review of electronic checklist use in health care
Kramer HS, Drews FA
J Biomed Inform 2016 doi: 10.1016/j.jbi.2016.09.006

 

Forebygging av trykksår

Prevention of pressure ulcers in the acute care setting: New innovations and technologies

I denne systematiske oversikten oppsummerer forskere fra Galveston University, Texas, forskningsartikler om trykksår. For å bli inkludert måtte artiklene være publisert etter 2013 og belyse forebygging, forekomst, undersøkelse, diagnostisering og kostnader forbundet med trykksår.

Forfatterne identifiserte studier som omhandlet blant annet risikovurderingsinstrumenter, sammenligning av ulike typer underlag, strategier for systematisk stillingsforandring, silikonforbinding over utsatte hudområder, mikroklimakontroll, ernæringsmessige vurderinger, elektrostimulering for pasienter med ryggmargsskade. De understreker betydningen av pasientmedvirkning.

Referanse:
Prevention of pressure ulcers in the acute care setting: New innovations and technologies
Tran JP, McLaughlin JM, Li RT, Phillips LG
Plast Reconstr Surg 2016;138(3 Suppl):232s-240s. doi: 10.1097/prs.0000000000002644

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/lengre-liv-med-faerre-legemidler)