Norsk helsetjeneste i internasjonal sammenligning

Norge blant de beste ved hjerneslag, hjerteinfarkt og kreft

Dette er et bilde av to hender ved en sykehusseng.
Publisert

Norge er blant de europeiske landene med den laveste dødeligheten etter hjerneslag, hjerteinfarkt og ulike kreftformer, men vi henger etter på områder som røykerelaterte lungesykdommer og noen smittsomme sykdommer. Det viser Folkehelseinstituttets kommentarrapport til OECDs rapport «Health at a Glance» som sammenligner europeiske land.

Den norske kommentarrapporten er laget med utgangspunkt i Health at a Glance: Europe 2016, State of Health in the EU Cycle, som OECD publiserte i samarbeid med EU i slutten av november 2016. Den norske kommentarrapporten vektlegger resultatene fra Norge og 35 andre land.

Sammenligner over landegrensene

Den internasjonale rapporten inneholder en oversikt over hvordan helsesystemet i de ulike landene presterer på en rekke områder. Den beskriver:

  • helsetilstand og helsevaner i befolkningen
  • hvilke ressurser som de ulike landene har, og hvordan de benyttes
  • kvaliteten på helsetjenester
  • ulike effektivitets- og tilgjengelighetsmål for tjenester

Førsteforfatteren av den norske kommentarrapporten, forsker Ingrid Sperre Saunes i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, understreker at det er klare utfordringer knyttet til slike internasjonale sammenligninger. Når man aggregerer resultater fra flere land, går mye informasjon og mange nyanser tapt. Resultatet blir et forenklet bilde. Likevel er slike sammenligninger viktige.

– Informasjon fra internasjonale sammenligninger kan antyde om det er forskjeller mellom helsesystemene i ulike land. De kan også bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenesten i det enkelte land, sier Saunes.

I den norske rapporten grupperes resultatene i tre deler: den tredelen av land som har de beste resultatene, de som er midt på treet og de som har de dårligste resultatene.  

Indikatorene nedenfor viser helsetilstanden i Norge sammenlignet med de andre europeiske landene.

Best

Norge er i den beste tredelen på disse områdene:

  • Forventet levealder ved fødsel
  • Forventet levealder ved 65 års alder
  • Dødelighet av hjerteinfarkt og hjerneslag
  • Dødelighet ved kreft
  • Spedbarnsdødelighet
  • Egenvurdert helse

Midt på treet

Norge er i den midterste tredelen når det gjelder forekomst av:

  • Kreft
  • Selvmord
  • Hiv og syfilis

Dårligst

Norge er blant de dårligste landene på disse områdene:

  • Dødelighet av lungebetennelse og kols
  • Forekomst av meslinger, kikhoste og hepatitt B
  • Forekomst av klamydia og gonoré

figur_hjerneslag_OECD

30 dagers dødelighet etter innleggelser i sykehus for hjerneslag. Tallene er basert på pasientidfiserbare data fra 2013 eller nærmeste år. Alders- og kjønnsstandardiserte rater, antall per hundrede innleggelse av voksne som er 45 år og eldre. Kilde: Health at a Glance: Europe 2016, State of Health in the EU Cycle, OECD november 2016.

God helse og gode levevaner i Norge

Ingrid Sperre Saunes understreker at helsetilstanden i Norge i hovedsak er god når den sammenlignes med andre europeiske land. Norge er for eksempel blant de landene som har lengst forventet levealder.

– Befolkningen i Sverige og Norge kan forvente flest leveår med god helse. I Europa for øvrig er forskjellene store, og de baltiske, sentral- og østeuropeiske landene skårer lavest, forteller hun.

Barn og voksne i Norge har stort sett gode levevaner sammenlignet med andre land. På åtte av tolv indikatorer er vi blant landene i den beste tredelen.

I rapporten er det benyttet data fra blant andre World Obesity Forum for å sammenligne vekten hos barn. Her går det fram at Norge er blant de landene som har lavest andel overvektige barn målt ved veiing. Det er også små forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder overvekt; henholdsvis 15 og 14 prosent er overvektige. Dette plasserer Norge i den beste tredelen. 

Utdanning og forventet levetid henger sammen

Når det gjelder levealder er forskjellene mellom utdanningsgruppene større i Norge enn i de andre nordiske landene. Forskjellene fins både blant kvinner og menn:

– I Norge lever menn med høyere utdanning i gjennomsnitt 1,8 år lenger enn menn med laveste utdanningsnivå, mens tilsvarende for kvinner er 1,5 år, sier Ingrid Sperre Saunes.

Andre studier kan imidlertid tyde på at forskjellene mellom utdanningsgruppene blir større for neste generasjon.

Blant de strengeste på antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten

Norge har et uttalt mål om å bidra til redusert forbruk av antibiotika, dette er en del av arbeidet med å forebygge utvikling av antibiotikaresistente bakterier. Resistensutvikling forekommer hyppigere og kan få alvorligere konsekvenser når man bruker andrelinjes antibiotikabehandling (bredspektrede antibiotika). Et lavt forbruk er derfor ønskelig. Nederland er det landet der det foreskrives minst antibiotika i primærhelsetjenesten.

– Hvordan ligger vi an i forhold til andre land?

– Danmark, Norge og Storbritannia er de landene der det forskrives minst andrelinjes antibiotikabehandling i primærhelsetjenesten. Det totale forbruket av antibiotika er noe mindre i Sverige enn i Danmark og Norge, svarer forskeren.

Norge gode på behandling av hjerteinfarkt og hjerneslag

For både hjerteinfarkt og hjerneslag har 15 EU-land rapportert på en indikator om dødelighet innen 30 dager, den inkluderer også dødsfall som skjer utenfor sykehus. Det viser seg at Norge har klart bedre resultater enn gjennomsnittet for disse landene. 

– Det eneste landet som har bedre resultater for behandling av hjerteinfarkt enn Norge, er Italia, forteller Ingrid Sperre Saunes.

Norge har også svært gode resultater for behandling av hjerneslag, både når man ser på dødelighet i sykehus, og når man følger pasientene etter sykehusoppholdet. Bare Finland har bedre resultater enn Norge på dødelighet i sykehus. Dersom man også tar med dødeligheten utenfor sykehus, er det kun Finland og Sveits som har lavere dødelighet enn Norge.

God overlevelse etter kreft i Norge

OECD benytter overlevelse ved tre krefttyper som indikatorer for kvalitet: livmorhalskreft, brystkreft, og tykk- og endetarmskreft.

– Vi er det landet som har registrert høyest overlevelse ved livmorhalskreft, og vi er rett bak Sverige når det gjelder femårsoverlevelse ved brystkreft. Ved tykk- og endetarmskreft har vi en overlevelse som er noe over gjennomsnittet for EU-landene, forteller Saunes.

De norske ventetidene et paradoks?

Norge er blant de landene som har høyest andel av leger, sykepleiere og annet kvalifisert helsepersonell. På den annen siden viser rapporten at vi kan bli bedre når det gjelder ventetid til behandling.

– Vi bruker mye ressurser på helsetjenesten, og volumet og kapasiteten i den norske helsetjenesten er som i de andre nordiske landene. Vi skårer godt på innfasing av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i helsetjenesten og på effektivitet. Det kan derfor synes som et paradoks at ventetidene ikke er kortere, sier Ingrid Sperre Saunes i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/norge-blant-de-beste-ved-hjerneslag-hjerteinfarkt-og-kreft)