Nytt om pasientsikkerhet

Oppdager kritisk forverring tidlig med systematisk observasjon

ALS_COLOURBOX579987_downsized

To av de syv studiene handler om å oppdage tidlig at pasientens situasjon blir kritisk forverret.
Foto: Colourbox

Publisert

Kritisk forverring av pasientens tilstand blir oppdaget tidlig når personalet kontinuerlig overvåker eller systematisk observerer vitale tegn som pustefrekvens og blodtrykk, men det er usikkert om dette resulterer i mindre hjertestans og andre komplikasjoner. Andre nye studier innen pasientsikkerhet handler om yngre leger, blodpropp og uønskede hendelser.

Folkehelseinstituttet videreformidler regelmessig nye publikasjoner om pasientsikkerhet – først og fremst resultater fra oppsummert forskning. Blant syv publikasjoner denne gangen handler to om å oppdage tidlig at pasientens situasjon blir kritisk forverret.

Kontaktperson: forskningsbibliotekar Elisabet Hafstad

To artikler om kritisk forverring hos pasienten

Artikkel 1:

Effectiveness of continuous or intermittent vital signs monitoring in preventing adverse events on general wards: A systematic review and meta-analysis
Cardona-Morrell M, Prgomet M, Turner RM, Nicholson M, Hillman K
Int J Clin Pract 2016 doi: 10.1111/ijcp.12846

Cardona-Morell med flere har sammenfattet studier om to ulike måter å observere vitale tegn som pustefrekvens, blodtrykk, puls og kroppstemperatur hos pasienter innlagt på generell medisinsk eller kirurgisk avdeling. Ni studier hadde undersøkt kontinuerlig overvåking ved hjelp av medisinsk-teknisk utstyr og 13 systematisk klinisk observasjon av de samme tegnene.

Forskerne fant at man ved begge fremgangsmåter oppdager kritisk forverring hos pasienter tidlig, og at man dermed raskt iverksetter hensiktsmessige tiltak. Måleresultater blir dessuten oftere registrert til rett tid og dokumentert mer fullstendig enn ved "standard" praksis. Resultatene gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner om den ene eller andre observasjonsmetoden reduserer liggetiden eller forebygger hjertestans og andre komplikasjoner hos pasienter på generell medisinsk eller kirurgisk avdeling.

 Artikkel 2:

The factors that influence junior doctors' capacity to recognise, respond and manage patient deterioration in an acute ward setting: An integrative review
Callaghan A, Kinsman L, Cooper S, Radomski N
Aust Crit Care 2016 doi: 10.1016/j.aucc.2016.09.004

Underordnede leger (engelsk: junior doctors) tilkalles ofte først av sykepleier for å vurdere akuttpasienter med forverret klinisk tilstand. Hvor godt forberedt er de for oppgaven? Ifølge den australske oversikten til Callaghan med flere er det betydelig behov for forbedring av mindre erfarne legers kompetanse når det gjelder å oppdage, gjenkjenne og respondere på kritisk forverring.

Forfatterne foreslår blant annet simuleringstrening og mer tid i akutte sammenhenger som mulige tiltak. De anbefaler også mer veiledning.

Helsepersonell offer etter uønskede hendelser

Psychological responses, coping and supporting needs of healthcare professionals as second victims
Chan ST, Khong PC, Wang W
Int Nurs Rev 2016 doi: 10.1111/inr.12317

Helsepersonell som har vært involvert i en uønsket hendelse kan være sterkt påvirket av opplevelsen i lang tid etterpå. Den systematiske oversikten til Chan med flere sammenstiller data fra 30 studier om temaet. Forskerne mener at kunnskapen som finnes om mestringsstrategier, som hva slags emosjonell og annen støtte som det involverte helsepersonellet ønsker etter en uønsket hendelse, i større grad bør tas i bruk for å utarbeide helhetlige og effektive støtteprogrammer. Slik kan man forhåpentligvis unngå langvarige negative effekter, både personlige og yrkesmessige.

Analyse av risiko eller uønskede hendelser i helsetjenesten

Risikoanalyse. Hendelsesanalyse: Håndbok for helsetjenesten
Helsedirektoratet
Oslo: Helsedirektoratet, 2016. (Håndbok IS-0583).

Helsedirektoratet har publisert en norsk oversettelse av en svensk håndbok som beskriver forslag til metode for risiko- og hendelsesanalyser i helsetjenesten. Boken omtaler blant annet praktiske tips til hvordan arbeidet med analysene kan gjennomføres. Den inneholder også sjekklister og verktøy for å identifisere bakenforliggende årsaker. Analysemetodene som beskrives er utviklet for å identifisere svakheter som kan sette pasientenes sikkerhet i fare.

To artikler om forebygging av venøs tromboembolisme

Artikkel 1:

Combined intermittent pneumatic leg compression and pharmacological prophylaxis for prevention of venous thromboembolism
Kakkos SK, Caprini JA, Geroulakos G, Nicolaides AN, Stansby G, Reddy DJ, et al.
Cochrane Database of Systematic Reviews 2016 (9):CD005258. doi: 10.1002/14651858.pub3

Venøs tromboembolisme er en samlebetegnelse for dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli. Dette er en vanlig årsak til at pasienter dør etter en operasjon. Forebygging av tilstanden regnes som et viktig pasientsikkerhetstiltak. Cochrane Collaboration har nylig oppdatert en systematisk oversikt om venøs tromboembolisme med elleve nye studier. Oversikten handler om hvordan man kan kombinere såkalt intermitterende pneumatisk kompresjon (IPC) med legemidler som forebygger denne tilstanden.

Konklusjonene i rapporten er basert på 22 studier. Rapporten viser blant annet at kombinasjonsbehandling gir mindre forekomst av DVT sammenlignet med IPC alene og færre tilfeller av lungeemboli enn antikoagulasjonsbehandling alene. Resultatene støtter gjeldende retningslinjer som anbefaler kombinasjonsbehandling for pasienter med traume og kirurgiske sykehuspasienter, som begge har økt risiko for venøs tromboembolisme.

Artikkel 2:

Preventing hospital-associated venous thromboembolism: A guide for effective quality improvement
Maynard G
Rockville, MD: Agency for Healthcare Research and Quality, 2016. (AHRQ Publication No. 16-0001-EF).

Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) har utviklet en veileder for kvalitetsforbedring og implementering av forebyggende tiltak rettet mot venøs tromboembolisme. Veilederen bygger på sentrale retningslinjer på feltet og tar for seg både farmakologisk og mekanisk forebygging av tromboemboliske hendelser.

Pasientsikkerhetstiltak innenfor barnekirurgi

Patient safety improvement interventions in children's surgery: A systematic review
Macdonald AL, Sevdalis N
J Pediatr Surg 2016 doi: 10.1016/j.jpedsurg.2016.09.058

Det finnes foreløpig lite forskning om tiltak som er spesielt rettet mot økt pasientsikkerhet for barn som gjennomgår kirurgiske inngrep, ifølge Macdonald og Sevdalis. Forfatterne inkluderte 20 studier som ble sortert etter risikoområde: overføring fra operasjonsstue til oppvåkning (vel halvparten av studiene handlet om dette), identifisering av risiko, etterlevelse av sjekklistebruk, pasientsikkerhet før, under og etter kirurgiske inngrep og overføring til annen avdeling innenfor sykehuset. Omtrent to tredeler av de studerte tiltakene ble betegnet som «nye», mens resten var tilpasninger av tiltak som opprinnelig var utviklet for voksne pasienter.

Forebygging av trykksår

Effectiveness of pressure ulcer prevention strategies for adult patients in intensive care units: A systematic review
Tayyib N, Coyer F
Worldviews Evid Based Nurs 2016 doi: 10.1111/wvn.12177

Tayyib og Coyer har innhentet og oppsummert forskning om enkelttiltak som kan forebygge trykksår hos intensivpasienter. En statistisk analyse av de samlede resultatene fra inkluderte studier (metaanalyse) tyder på at silikonskumbandasjer kan redusere forekomst av trykksår på hæl og korsben hos kritisk syke pasienter. For ernæringstiltak, hudpleie, systematiske leieforandringer, trykkavlastende underlag og kompetansehevingstiltak er kunnskapsgrunnlaget mangelfullt, ifølge forfatterne.

 

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/oppdager-kritisk-forverring-tidligere-med-systematisk-observasjon)