Nytt om pasientsikkerhet

Personellets trivsel kan påvirke pasientsikkerheten

sykepleier_pasient_blodtrykk_cropped_COLOURBOX579986

To nye artikler belyser hvilken betydning helsepersonellets trivsel har for pasientsikkerheten.
Foto: Colourbox

Publisert   Endret

Tiltak som bidrar til at helsepersonell trives på jobben og har et godt arbeidsmiljø har betydning for pasientsikkerheten. Dette er blant konklusjonene i en av de nye vitenskapelige publikasjonene om pasientsikkerhet.

Folkehelseinstituttets avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet videreformidler jevnlig ny oppsummert forskning og annen kunnskap som kan være til nytte for dem er opptatt av pasientsikkerhet. Publikasjonene denne gangen handler om infeksjonsforebygging i sykehus og helsepersonellets betydning for pasientsikkerheten, blant annet en britisk om trivsel og utbrenthet.

Artiklene om helsepersonells velvære og pasientsikkerhet

Healthcare staff wellbeing, burnout, and patient safety: A systematic review (fra PLOS ONE)

Denne systematiske oversikten er laget av en britisk forskergruppe.I artikkelen oppsummerer forskergruppen studier om mulige sammenhenger mellom et par menneskelige faktorer, nemlig velvære (wellbeing) – heretter kalt trivsel – eller utbrenthet hos helsepersonell på den ene siden, og pasientsikkerhet på den andre. I de inkluderte studiene har forskerne stort sett benyttet sykepleiernes eller legenes selvrapporterte feil i en gitt tidsperiode som mål for pasientsikkerhet.

De inkluderte studiene viser at pasientsikkerheten påvirkes av helsepersonellets trivsel (16 studier), utbrenthet (19 studier) eller av begge (11 studier). Oversikten kan ikke påvise en sikker årsakssammenheng mellom trivsel eller utbrenthet og uønskede hendelser. Forfatterne mener likevel at tiltak som bedre ivaretar de ansattes psykiske helse, og som skaper et arbeidsmiljø med mindre organisatorisk stress, kan bidra til økt pasientsikkerhet.

Integrating teamwork, clinician occupational well-being and patient safety - development of a conceptual framework based on a systematic review (fra BMC Health Services Research)

Denne sveitsiske oppsummeringen omhandler noe av det samme som artikkelen ovenfor, men her er både forskningsdesignet i de 25 inkluderte studiene og resultatene mer sprikende. Artikkelforfatterne minner blant annet om at mulige sammenhenger mellom pasientsikkerhet og helsepersonellets trivsel kan slå begge veier.

Å være personlig involvert i en uønsket hendelse kan påvirke helsen negativt, men stress kan også redusere yteevnen og føre til at helsepersonell lettere gjør feil.

Sikkerhetsrisiko i hjemmetjenesten

Safety risks associated with physical interactions between patients and caregivers during treatment and care delivery in home care settings: A systematic review (fra International journal of nursing studies)

Denne systematiske oversikten fra Storbritannia utforsker sikkerhetsrisiko i hjemmetjenesten. Forskerne har sett på risiko for både helsepersonell og pasienter ved så vel behandling som omsorgsoppgaver. Etter hvert som omfanget øker, er det viktig å ta sikkerhetsaspekter med i planleggingen av tjenester som ytes i pasientens hjem.


Teamtrening i helsetjenesten

Saving lives: A meta-analysis of team training in healthcare (fra Journal of Applied Psychology)

En amerikansk forskergruppe har undersøkt hvor effektiv undervisning og trening i teamarbeid er, og hvordan opplæringen best kan organiseres. Forfatterne skriver at forskningen deres tilsier at læring og kunnskapsoverføring om teamarbeid vil kunne gi forbedringer som er synlig på resultatene for både pasientutfall og organisasjonens bunnlinje.

Veiledning i klinisk praksis (clinical supervision)

Does clinical supervision of health professionals improve patient safety? A systematic review and meta-analysis
(fra International journal of quality in health care)

Snowdon og hans kolleger har oppsummert forskning om hvorvidt veiledning av helsepersonell i klinisk praksis bedrer pasientsikkerheten. Resultater av metaanalyser tyder på at direkte veiledning av leger under kirurgiske prosedyrer kan føre til lavere dødelighet og at direkte veiledning av leger under ikke-kirurgiske invasive prosedyrer kan redusere risiko for komplikasjoner. 

 

Infeksjoner assosiert med venekateter

Prevalence, risk factors, and outcomes of idle intravenous catheters: An integrative review
(Fra The American journal of infection control)

Venekatetre, både perifere og sentrale, som blir sittende selv om de ikke lenger er i aktiv bruk, utgjør en økt risiko for komplikasjoner som infeksjoner og flebitt. Kunnskapsbaserte retningslinjer anbefaler at venekatetre fjernes når det ikke er behov for dem. Likevel viser studiene i oversiktsartikkelen til Becerra et al en varierende, men høy forekomst.  Definisjonen av "ikke-i-bruk" er ulik i studiene. Fire av de tretten inkluderte artiklene målte pasientutfall.

 

Effectiveness of insertion and maintenance bundles to prevent central-line-associated bloodstream infections in critically ill patients of all ages: A systematic review and meta-analysis (fra The Lancet. Infectious diseasis)

Forfatterne har laget en systematisk oversikt om tiltakspakker for å forebygge infeksjon i blodbanen som er assosiert med sentralt venekateter. De mener at det er unødvendig med flere effektstudier av slike tiltakspakker, men de understreker at man fremover bør rette oppmerksomheten mot studier om å implementere og etterleve prosedyrer og retningslinjer. Metaanalysen, som er basert på 79 studier, viser at forekomsten av kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner ble redusert fra median 6,4 slike infeksjoner per 1000 dager med sentralt venekateter til 2,5 etter implementering av tiltakspakke.

 

Kirurgiske sårinfeksjoner

Efficacy of triclosan-coated sutures for reducing risk of surgical site infection in adults: A meta-analysis of randomized clinical trials. (fra The journal of surgical research)

Artikkelen bringer resultatene  fra metaanalysene i en systematisk oversikt fra Kina. Resultatene tyder blant annet på at suturmateriale som er impregnert med det antiseptiske midlet triklosan kan redusere forekomst av sårinfeksjoner etter abdominal kirurgi. Risiko for sårruptur ble imidlrertid ikke påvirket.

(http://www.kunnskapssenteret.no/nyheter/personellets-trivsel-kan-pavirke-pasientsikkerheten)