Rapport fra Kunnskapssenteret - Systematisk oversikt

Arkitektur og design for livskvalitet og helse. En kartlegging av foreliggende forskning

Publisert   Endret
Arkitektur og design for livskvalitet og helse. En kartlegging av foreliggende forskning. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 20 – 2007. ISBN 978-82-8121-176-6 ISSN 1890-1298.

Bakgrunn
Denne kartleggingen gir et deskriptivt innblikk i hva som finnes av forskning på området helseeffekter av arkitektur og design, og ble bestilt av Norsk Form høsten 2006.

Problemstilling
Finnes det forskning som undersøker effekter av arkitektur og design på livskvalitet og helse for pasienter ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner?

Metode
Vi søkte systematisk etter kontrollerte effektstudier og systematiske oversikter i internasjonale forskningsdatabaser, valgte ut studier etter forhåndsbestemte kriterier, og kategoriserte de inkluderte studiene i underemner. Vi har beskrevet og gjengitt detaljene fra de inkluderte studiene og oversiktene, men vi har ikke vurdert studiekvaliteten.

Resultater
Ut fra søkene inkluderte vi 10 systematiske oversikter og 65 kontrollerte studier. Studiene og oversiktene kategoriserte vi i følgende temaer: interiør (n), romløsninger (n=4), natur; planter, dyr, sollys (n), forhindre fall og vandring (n=5), belysning (n=6), støyreduksjon (n=7), multisensorisk stimulans (n=5), distraksjon (n!), diverse (n=5). Vi fant flest studier innen temaet distraksjon, men vi så også studier som måler for eksempel effekt av sollys i pasientrom, effekt av oppussing av avdelinger både ved somatiske og psykiatriske sykehus, og interiørtiltak for å redusere støy. Intervensjonene som er brukt i interiørkategorien er sammensatte, og omfatter gjerne flere ulike tiltak samtidig.

Søket fanget ikke opp studier som målte effekt av kunstig belysning for voksne, eller av tilrettelegging for lettere å finne frem ("wayfinding").

Konklusjoner
Det finnes kontrollerte effektvurderinger av fysiske omgivelser på helse. Helseeffekter av de fysiske omgivelsene kan måles gjennom kontrollerte forsøk, og kan bidra til å skape et relevant og pålitelig bilde av hvordan arkitektur og design kan brukes som helsebringende virkemiddel. Eksperimentelle forsøksdesign bør i større grad utnyttes i dette fagområdet.

(http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/arkitektur-og-design-for-livskvalitet-og-helse-en-kartlegging-av-foreliggende-forskning)