Hopp til innhold
Notat 2008 - Hurtigoversikt

Integrated Health Care for People with Chronic Conditions

Samhandling om helsetjenestene til pasienter med kroniske tilstander ( 30.12.2008 )
>Hovedfunn | 3-siders sammendrag | Hele publikasjonen ( pdf dokument .59MB)
Du er her: Forsiden » Publikasjoner  Utskrift
Oxman AD, Bjørndal A, Flottorp S, Lewin S. Lindahl AK. Notat 2008. ISBN 978-82-8121-238-1
  • Mangelfull samhandling kan påvirke kvalitet og effektivitet i helsetjenesten, tilgjengelighet til, deltagelse i og tilfredshet med behandling og helsemessige utfall for kronisk syke pasienter. Det er imidlertid sparsomt med data i Norge som kan gi et grunnlag for å beregne hvor stort problemet er eller avklare de underliggende årsakene til mangelfull samhandling i norsk helsetjeneste.
  • En rekke forandringer kan tenkes gjennomført i forhold til hvordan helsetjenester blir levert, finansiert og ledet, for å forbedre samhandling for personer med kroniske sykdommer, men effektene er usikre. Evaluering er kritisk når slike forandringer blir gjennomført.
  • Bruk av en helhetlig modell for håndtering av kronisk sykdom og programmer for sykdomshåndtering kan, alene eller i kombinasjon, forbedre kvalitet av behandling, kliniske utfall og ressursbruk i helsetjenesten, men effektene er ikke konsistente og en rekke hindringer kan begrense bruken.
  • Virkningene av måter å organisere leveringen av tjenester på, som er dokumentert effektive (f. eks. opplæring av pasienter og helsepersonell, motiverende rådgiving, tilbakemelding, påminnere og tverrfaglig teamarbeid) er generelt beskjedne, men viktige. Virkningen av andre ordninger (som f. eks. behandlingslinjer, pasientkoordinator (case management) og delt behandlingsansvar (shared care) er usikker.
  • Målrettede finansielle insentiver for å oppnå spesifikke forandringer i måten helsetjenestene blir levert på, vil sannsynligvis påvirke individuell atferd på avgrensede områder på kort sikt. Det er mindre sannsynlig at de fører til varige endringer, og de kan ha utilsiktede effekter; de kan motivere til utilsiktet atferd, fordreining, triksing, utvelgelse av de enkleste pasientene og byråkratisering. Derfor krever de omhyggelig planlegging, gjennomføring og overvåking.
  • På samme måte vil forandringer i betalingsordninger for klinikere og institusjoner, for å utjevne de iboende begrensningene, kreve omhyggelig planlegging og overvåking. Et langsiktig perspektiv med kontinuerlige justeringer vil ha større sannsynlighet for å bli vellykket, enn dramatiske forandringer ”en gang for alle”.
  • Det er ikke dokumentasjon for at én ledelsesmodell er bedre enn andre. Spesifikke strukturer er imidlertid sannsynligvis påkrevet på ulike nivåer for å forbedre samhandlingen:
    • Et system for klinisk styring og ledelse (clinical governance eller helseprofesjonenes eget ansvar for kvaliteten av behandlingen) for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
    • Styrer eller råd på lokalt nivå som fører detaljert oversikt og overvåker både primær- og spesialisthelsetjenesten.
    • Et regionalt råd som samordner de ulike lokale nettverkene i regionen.
    • En sentral/nasjonal struktur som fastsetter generelle standarder, som de regionale og de lokale rådene er ansvarlige for å slutte seg til og gjennomføre.
  • Involvering av brukere og interessegrupper i ordningene for klinisk styring og ledelse på alle nivåer er en strategi for å oppnå bedre samordning og andre mål for helsetjenesten, og dessuten et mål i seg selv, men det er lite dokumentasjon for hvordan dette best kan oppnås.
  • Det er mange forhold som motvirker organisatoriske og faglige forandringer. Enkle måter å gjennomføre forandringer på vil derfor ha liten sjanse for å lykkes. Det er mer sannsynlig at forandringen vil skje gradvis og over tid, og kreve stadig oppmerksomhet og oppfølging. 

Det er mange verktøy som kan være nyttige ved gjennomføring av organisatoriske forandringer, inkludert analytiske modeller, verktøy for å vurdere om eller hvorfor forandring er nødvendig, som en SWOT - analyse, og verktøy for å lage forandringer, slik som organisasjonsutvikling og prosjekthåndtering. Det er imidlertid nesten ingen dokumentasjon av deres effektivitet.  


 


IN ENGLISH
Integrated Health Care for People with Chronic Conditions. A Policy Brief
1-page key messages
3-page executive summary
INTERNE FORFATTERE
Utskrift